Hopp til innhold

Kåven: – Dette er sjokkerende og kjempealvorlig

Sterke reaksjoner mot sametingspresidentens forslag om å gjøre det samiske mer synlig i kommunene som forutsetning for å få penger.

Silje Karine Muotka (t.v.) og Toril Bakken Kåven blir intervjuet av NRKs Thor Thrane.

STERKE ORD: Toril Bakken Kåven bruker sterke ord om forslagene til sametingspresident Silje Karine Muotka.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Lederen i det største opposisjonsparti på Sametinget, Toril Bakken Kåven, synes det både er sjokkerende og alvorlig.

– Dette er ekstremisme og kommunisme i praksis, sier hun.

Bakken Kåven leder partiet Nordkalottfolket.

Nylig uttalte sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) at det samiske skal bli mer synlig i utvalgte kommuner.

Hun trakk fram 6. februar som et eksempel:

– Personlig forventer jeg at kommunene markerer samenes nasjonaldag.

Bakgrunnen for dette er Sametingets vedtak om å endre ordningen med tilskudd til primærnæringer og variert næringsliv.

21 hele kommuner og deler av 10 kommuner er med i ordningen som kalles virkeområdet for tilskudd til næringsutvikling (STN-området). Innbyggerne i disse kommunene kan søke om tilskudd.

For at kommunene fortsatt skal være med i STN-området, ønsker Sametinget samarbeidsavtaler med disse.

STN-kart: Bygder i 10 kommuner er med i STN-området. Disse ligger i kommunene som er fargelagt lyseblått. De rosa kommunene er med i sin helhet.

– Ville vært en skandale

Sametingspresidenten utdypet:

– Hvis ikke Sametinget ønsker å synliggjøre samisk språk og kultur i de kommunene der vi gir støtte til næringsutvikling, så hadde det vært oppsiktsvekkende, sa Muotka til NRK.

Tanken om at kommunene må markere denne nasjonaldagen for å være en del av tilskuddsområdet, reagerer Toril Bakken Kåven sterkt på.

– Tenk deg hvis Innovasjon Norge stiller følgende betingelse; «du kan ikke søke om penger fra oss hvis ikke kommunen feirer bunadens dag eller hvis ikke kommunen din har et skikkelig 17. mai-arrangement». Det ville vært en skandale hvis man stilte sånne krav, sier hun til NRK.

Presidenten ønsker å starte dialogen med kommunene i STN-området i løpet av våren. Målet er å få til samarbeidsavtaler mellom Sametinget og kommunene.

I tillegg til at kommunene markerer nasjonaldagen, har hun disse forventningene:

Silje Karine Muotka
Informasjon om hvor folk skal henvende seg hvis de vil inn i Sametingets valgmanntall
At kommunene gjennomfører sametingsvalget på en god måte.
At det er samisk barnehagetilbud dersom det er behov for det.
At elever som har rett til det, får samisk språkopplæring.
At det er årlige samiske kulturarrangement.

– Straffer enkeltpersoner

Toril Bakken Kåven mener sametingspresidenten blander kortene ved å stille krav til kommunene.

– Tilskudd til næringsutvikling har alltid gått til enkeltpersoner i de områdene man anser for å være samiske områder. Det er enkeltpersoner som søker. Det er folk som sliter og prøver å komme opp med næringsutvikling i kommunene.

Toril Bakken Kåven
– Nå skal man altså straffe disse enkeltpersonene med at de ikke får penger hvis ikke kommunen gjør det som passer Sametinget best.
– Man skyver næringsutøvere foran seg, og det er så stygt som det kan bli, sier hun til NRK.

Nordkalottfolkets leder sier politikere på Sametinget heller ikke kan avgjøre hva som er samiske kulturarrangement.

– Jeg synes det er utrolig at NSR og Senterpartiet skal sette seg til doms over hva som er gode samiske kulturarrangement og ikke, sier hun.

– Etniske krav

Også Arbeiderpartiets leder på Sametinget, Ronny Wilhelmsen er kritisk.

– Folk må ikke havne i en situasjon hvor de blir definert som «B-samer» basert på hvorvidt hjemkommunen klarer å markere samenes nasjonaldag. Det er ikke, og skal ikke være et kriterium for om et område er samisk nok, sier Ronny Wilhelmsen til NRK.

Han er ikke er uenig i at kommuner i STN-området må vise engasjement og interesse for det samiske.

Likevel kaller han forventningene, som presidenten har til kommunene, som etniske krav.

– Vi ønsker ikke et etnisk krav for å kunne få støtte. Med det mener vi at søker ikke nødvendigvis må være samisk, eller drive med en samisk næring eller kulturnæring.

I vedtaket som Sametinget fattet i desember 2019 om næringspolitikken, framkommer det ikke at det vil stilles krav om at søkerne må være samer.

Likevel sier Ronny Wilhelmsen dette til NRK:

Ronny Wilhelmsen
– Sånn vi ser det, så vil det kunne skape strid mellom folk når man på en måte setter så sterke kriterier fra Sametinget sin side at det oppfattes som et etnisk krav.
– Med det mener vi at søker ikke nødvendigvis må være same, eller driver med samisk kulturnæring. Midlene bør være tilgjengelig for alle innenfor det definerte området.

– Har tro på dialog

Sametingspresident Silje Karine Muotka er forelagt uttalelsene til Toril Bakken Kåven og Ronny Wilhelmsen, men hun kommenterer verken påstandene om ekstremisme, kommunisme eller etniske krav.

– Vi skal ha en dialog med kommunen i virkeområdet, så må vi selvsagt se på hva det kan føre til, skriver hun i en e-post til NRK.

Hun viser til at det er veldig ulik status i de ulike kommunene.

– Å inngå avtaler med dem gir oss rom til å kunne imøtekomme de forhold som er i hver av kommunene. Jeg har tro på denne dialogen, så får vi se hva kommunene mener. Målet vårt er at den samiske befolkningen skal oppleve at kommunale tjenester styrkes og at de opplever synlighet av deres samiske kultur i større grad, skriver Muotka.

I et intervju med NRK sier presidenten at hun ikke vil blande seg inn i ordbruken til opposisjonen.

– Men jeg er helt sikker på at velgere både i Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet har de samme forventningene om at det samiske kommer mer til syne i de tilbud som gis fra kommunene, sier hun.

Muotka sier hun synes det er oppsiktsvekkende at Nordkalottfolket og Ap allerede har bestemt seg for at dette er noe som ikke er gjennomførbart.

– Jeg er veldig optimistisk på at vi kan få det til, og jeg er helt sikker på at det kommer til å fungere bra, og at det blir ordninger som styrker lokalsamfunnene og at vi kan være sikker på at vi trekker i samme retning, sier hun.

Næringsministeren: – Full tillit til Sametinget

I forrige uke besøkte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) Sametinget.

Vestre synes Sametinget gjør en god og viktig jobb i å fremme næringer.

Slik svarer han på spørsmålet om hva han synes om at Sametinget ønsker å knytte betingelser til tilskuddsordningen:

Jan Christian Vestre
– Jeg har respekt for Sametinget som et folkevalgt organ som selv fatter sine beslutninger.
– Jeg har full tillit til at Sametinget gjør det de mener er riktig. Og så har vi sagt at vi gjerne vil være med i samarbeidet.

OPPDATERT: Artikkelen er oppdatert med kommentarer fra sametingspresident Silje Karine Muotka klokken 11.00 mandag 24.01.2022

Korte nyheter

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat