Hopp til innhold

Kåven: – Dette er sjokkerende og kjempealvorlig

Sterke reaksjoner mot sametingspresidentens forslag om å gjøre det samiske mer synlig i kommunene som forutsetning for å få penger.

Silje Karine Muotka (t.v.) og Toril Bakken Kåven blir intervjuet av NRKs Thor Thrane.

STERKE ORD: Toril Bakken Kåven bruker sterke ord om forslagene til sametingspresident Silje Karine Muotka.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Lederen i det største opposisjonsparti på Sametinget, Toril Bakken Kåven, synes det både er sjokkerende og alvorlig.

– Dette er ekstremisme og kommunisme i praksis, sier hun.

Bakken Kåven leder partiet Nordkalottfolket.

Nylig uttalte sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) at det samiske skal bli mer synlig i utvalgte kommuner.

Hun trakk fram 6. februar som et eksempel:

– Personlig forventer jeg at kommunene markerer samenes nasjonaldag.

Bakgrunnen for dette er Sametingets vedtak om å endre ordningen med tilskudd til primærnæringer og variert næringsliv.

21 hele kommuner og deler av 10 kommuner er med i ordningen som kalles virkeområdet for tilskudd til næringsutvikling (STN-området). Innbyggerne i disse kommunene kan søke om tilskudd.

For at kommunene fortsatt skal være med i STN-området, ønsker Sametinget samarbeidsavtaler med disse.

STN-kart: Bygder i 10 kommuner er med i STN-området. Disse ligger i kommunene som er fargelagt lyseblått. De rosa kommunene er med i sin helhet.

– Ville vært en skandale

Sametingspresidenten utdypet:

– Hvis ikke Sametinget ønsker å synliggjøre samisk språk og kultur i de kommunene der vi gir støtte til næringsutvikling, så hadde det vært oppsiktsvekkende, sa Muotka til NRK.

Tanken om at kommunene må markere denne nasjonaldagen for å være en del av tilskuddsområdet, reagerer Toril Bakken Kåven sterkt på.

– Tenk deg hvis Innovasjon Norge stiller følgende betingelse; «du kan ikke søke om penger fra oss hvis ikke kommunen feirer bunadens dag eller hvis ikke kommunen din har et skikkelig 17. mai-arrangement». Det ville vært en skandale hvis man stilte sånne krav, sier hun til NRK.

Presidenten ønsker å starte dialogen med kommunene i STN-området i løpet av våren. Målet er å få til samarbeidsavtaler mellom Sametinget og kommunene.

I tillegg til at kommunene markerer nasjonaldagen, har hun disse forventningene:

Silje Karine Muotka
Informasjon om hvor folk skal henvende seg hvis de vil inn i Sametingets valgmanntall
At kommunene gjennomfører sametingsvalget på en god måte.
At det er samisk barnehagetilbud dersom det er behov for det.
At elever som har rett til det, får samisk språkopplæring.
At det er årlige samiske kulturarrangement.

– Straffer enkeltpersoner

Toril Bakken Kåven mener sametingspresidenten blander kortene ved å stille krav til kommunene.

– Tilskudd til næringsutvikling har alltid gått til enkeltpersoner i de områdene man anser for å være samiske områder. Det er enkeltpersoner som søker. Det er folk som sliter og prøver å komme opp med næringsutvikling i kommunene.

Toril Bakken Kåven
– Nå skal man altså straffe disse enkeltpersonene med at de ikke får penger hvis ikke kommunen gjør det som passer Sametinget best.
– Man skyver næringsutøvere foran seg, og det er så stygt som det kan bli, sier hun til NRK.

Nordkalottfolkets leder sier politikere på Sametinget heller ikke kan avgjøre hva som er samiske kulturarrangement.

– Jeg synes det er utrolig at NSR og Senterpartiet skal sette seg til doms over hva som er gode samiske kulturarrangement og ikke, sier hun.

– Etniske krav

Også Arbeiderpartiets leder på Sametinget, Ronny Wilhelmsen er kritisk.

– Folk må ikke havne i en situasjon hvor de blir definert som «B-samer» basert på hvorvidt hjemkommunen klarer å markere samenes nasjonaldag. Det er ikke, og skal ikke være et kriterium for om et område er samisk nok, sier Ronny Wilhelmsen til NRK.

Han er ikke er uenig i at kommuner i STN-området må vise engasjement og interesse for det samiske.

Likevel kaller han forventningene, som presidenten har til kommunene, som etniske krav.

– Vi ønsker ikke et etnisk krav for å kunne få støtte. Med det mener vi at søker ikke nødvendigvis må være samisk, eller drive med en samisk næring eller kulturnæring.

I vedtaket som Sametinget fattet i desember 2019 om næringspolitikken, framkommer det ikke at det vil stilles krav om at søkerne må være samer.

Likevel sier Ronny Wilhelmsen dette til NRK:

Ronny Wilhelmsen
– Sånn vi ser det, så vil det kunne skape strid mellom folk når man på en måte setter så sterke kriterier fra Sametinget sin side at det oppfattes som et etnisk krav.
– Med det mener vi at søker ikke nødvendigvis må være same, eller driver med samisk kulturnæring. Midlene bør være tilgjengelig for alle innenfor det definerte området.

– Har tro på dialog

Sametingspresident Silje Karine Muotka er forelagt uttalelsene til Toril Bakken Kåven og Ronny Wilhelmsen, men hun kommenterer verken påstandene om ekstremisme, kommunisme eller etniske krav.

– Vi skal ha en dialog med kommunen i virkeområdet, så må vi selvsagt se på hva det kan føre til, skriver hun i en e-post til NRK.

Hun viser til at det er veldig ulik status i de ulike kommunene.

– Å inngå avtaler med dem gir oss rom til å kunne imøtekomme de forhold som er i hver av kommunene. Jeg har tro på denne dialogen, så får vi se hva kommunene mener. Målet vårt er at den samiske befolkningen skal oppleve at kommunale tjenester styrkes og at de opplever synlighet av deres samiske kultur i større grad, skriver Muotka.

I et intervju med NRK sier presidenten at hun ikke vil blande seg inn i ordbruken til opposisjonen.

– Men jeg er helt sikker på at velgere både i Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet har de samme forventningene om at det samiske kommer mer til syne i de tilbud som gis fra kommunene, sier hun.

Muotka sier hun synes det er oppsiktsvekkende at Nordkalottfolket og Ap allerede har bestemt seg for at dette er noe som ikke er gjennomførbart.

– Jeg er veldig optimistisk på at vi kan få det til, og jeg er helt sikker på at det kommer til å fungere bra, og at det blir ordninger som styrker lokalsamfunnene og at vi kan være sikker på at vi trekker i samme retning, sier hun.

Næringsministeren: – Full tillit til Sametinget

I forrige uke besøkte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) Sametinget.

Vestre synes Sametinget gjør en god og viktig jobb i å fremme næringer.

Slik svarer han på spørsmålet om hva han synes om at Sametinget ønsker å knytte betingelser til tilskuddsordningen:

Jan Christian Vestre
– Jeg har respekt for Sametinget som et folkevalgt organ som selv fatter sine beslutninger.
– Jeg har full tillit til at Sametinget gjør det de mener er riktig. Og så har vi sagt at vi gjerne vil være med i samarbeidet.

OPPDATERT: Artikkelen er oppdatert med kommentarer fra sametingspresident Silje Karine Muotka klokken 11.00 mandag 24.01.2022

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK