Hopp til innhold

Nysgjerrige på å lære mer om samisk kultur og joik

Stjernekamp-artistene har laget spillelister med samisk musikk. Joik og samisk musikk er noe de vil høre mer av.

Stjernekamp - artister videre fra program 7

LÆRTE HVER SIN JOIK: Alexandra Rotan, Bjørn Tomren, Carina Dahl og Jorun Stiansen har kost seg denne uka med joik.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

Joikene som artistene har valgt i årets sesong av Stjernekamp kan sies å være blant «de store» innen samisk musikk.

De fire gjenværende artistene låner stemme til joiker som fremføres originalt av Inga Juuso, Nils Aslak Valkeapää, Sofia Jannok og Ulla Pirttijärvi-Länsman.

For de uinnvidde sier kanskje ikke disse navnene så mye, men de som kjenner samiske artister vet at dette er blant de fremste artistene i samisk musikkverden.

Har satt seg inn i hva dette betyr

Når NRK snakker med de fire artistene, så forteller alle at de har brukt tid på å vite mer om joiken de har valgt. De ønsker å forstå hva det er de skal fremføre. Ikke bare joike den uten å vite hva det betyr, eller hvem joiken handler om.

Det har med respekt og ærefrykt for joiken som uttrykk, forteller alle fire. De kjenner ikke mye til joik fra tidligere, men de vet såpass at dette er noe helt fremmed og annerledes enn alt de har gjort før.

Viddas Bob Dylan

Bjørn Tomren har valgt «Sámi eatnan duoddariid» av Nils Aslak Valkeapää, eller Áillohaš, som han kalles på samisk.

Nils-Aslak Valkeapää

MULTIKUNSTNEREN: Det er 20 år siden Nils Aslak Valkeapää gikk bort, men fremdeles anses han å være blant de viktigste musikerne i Sápmi.

Foto: Ukjent fotograf /Lassagammi

Bjørn forteller at han har en kamerat som har samiske aner, og som har funnet mye i sin søken etter kunnskap om samisk kultur. Denne kameraten viste Bjørn en bok av Áillohaš, og anbefalte ham å høre musikk av ham.

– Jeg hadde jo i bakhodet at jeg kanskje kom så langt at jeg fikk joike, så jeg søkte opp Áillohaš på Spotify og hørte på, forteller Bjørn Tomren.

Bjørn Tomren på øving

PÅ ØVING: Bjørn Tomren har valgt en joik med en god del tekst, så da er notater gode å ha.

Foto: Helene Amlie / NRK

Joikedronninga

Alexandra Rotan skal fremføre «In ge mun dieđe» som avdøde Inga Juuso har fremført sammen med Ánte Mihkkal Gaup.

At Inga Juuso av mange kalles for joikedronninga er Alexandra klar over.

Inga Juuso

DRONNINGA: Inga Juuso vant Spellemannspris i 2012 for albumet «Bálggis".

Foto: Lasse Østmo / NRK

Hun forteller at bandmedlem i Keiino, Fred Buljo, har snakket om hvor stor respekt han har for nettopp Inga Juuso.

– Da jeg hørte joiken, så kjente jeg at den rørte noe inni meg, og jeg visste at jeg måtte velge nettopp denne, sier Alexandra Rotan.

Alexandra Rotan på øving

MED ÆREFRYKT: Alexandra Rotan sier at joik er noe hun kan altfor lite om, men at den vekker følelser hos henne.

Foto: Helene Amlie / NRK

Kontaktet Sofia via Instagram

Carina Dahl var ikke klar over at Sofia Jannok har vunnet hele to ganger i sang- og musikkonkurransen Sámi Grand Prix.

Carina valgte joiken «Viviann» fordi den er både tøff og sterk, og fordi hun selv har bodd i Sverige i seks år. Da ble det en slags tilknytning til nettopp Jannoks låter.

Sofia Jannok i regnskogen.

STOR ARTIST: Sofia Jannok er blant de mest kjente samiske artistene i hjemlandet Sverige. Hun opptrådte med samisk versjon av «Waterloo» under Melodifestivalen i 2009.

Foto: Jonas Burman / Jonas Burman

Hun forteller videre at hun kontaktet Sofia Jannok og Viviann Labba, som eier joiken, for å høre hva den egentlig forteller.

– Jeg fikk teksten via Instagram, og likte særlig godt å høre at Viviann er en sterk dame som har reist jorda rundt, sier Carina.

Carina Dahl på øving

FØLER GLEDE: Carina Dahl forteller at joiken til Viviann Labba gjør at hun får lyst til å smile fordi den er så munter.

Foto: Helene Amlie / NRK

Ser for seg en ørn

Jorun Stiansen hørte gjennom en god del joiker før hun kom over Ulla Pirttijärvi-Länsmans versjon av «Jearrat biekkas». Da skjedde det noe med henne, forteller hun.

– Jeg så for meg at jeg var en flyvende ørn som seilte over jorda, og der nede så jeg besteforeldrene mine, forteller Jorun ivrig.

Ulla Pirttijärvi

STOR STEMME: Ulla Pirttijärvi-Länsman har vært artist siden 80-tallet, og har fått Áillohaš musikkpris i 2007.

Foto: Preassagovva

Jorun Stiansen har følt at coachingen med Emil Kárlsen var som en workshop, der hun lærte masse om både joik og samisk kultur.

– Jeg tenker at joik passer utrolig godt til meditasjon, på grunn av den spesielle følelsen den gir meg, sier Jorun.

Jorun Stiansen på øving

STERKE FØLELSER: Jorun Stiansen minnes sine besteforeldre når hun hører joiken hun skal fremføre på Stjernekamp.

Foto: Helene Amlie / NRK

Joik er noe folk bryr seg mer om

Joikeprofessor Frode Fjellheim har blitt kontaktet av et par stykker av dem som nå skal fremføre joik i Stjernekamp.

– De har lurt på hva de ulike joikene handler om, og da har jeg fortalt dem mer om det, forteller Fjellheim.

Alexander Rybak og Frode Fjellheim smiler

LÆRER BORT JOIK: Alexander Rybak var med i tv-serien Muitte mu – Husk meg, og der hadde han Frode Fjellheim som mentor.

Foto: Johan Mathis Gaup / NRK

Fjellheim synes det er artig å se at joik er noe som vekker mer interesse i Norge.

Han sier at Fosen-saken som nylig var oppe i høyesterett kanskje fører til at samisk kultur blir mer synlig, og at dette igjen skaper nysgjerrighet for flere deler av kulturen.

– De som vokser opp nå, er en generasjon som får et annet forhold til samisk kultur, enn de som måtte slåss for å bruke språket og hørte at joik var forbudt, sier Fjellheim.

  • SE SERIEN HER:
    Sesongpremiere! Norsk underholdningsserie fra 2018. Kan en norsk artist lære hvordan man bruker samisk joik for å fortelle en personlig historie? Alexander Rybak opplevde å bli mobbet og utestengt da han som barn kom til Norge. Han ønsker å bruke samisk joik for å oppmuntre alle dem som føler seg utenfor og annerledes enn andre. Joikelærer Frode Fjellheim bruker mange spennende virkemidler for å lære Alexander hvordan han kan finne joiken inne i seg. Sesong 2 (1:6)

    Norsk underholdningsserie fra 2018.

Korte nyheter

  • Dansekritikerpris to år på rad: – En befestelse av sterkt kunstnerskap

    Dagbladets teateranmelder, Hedda Fredly, fikk æren av å overrekke Dansekritikerprisen 2023.

    Prisen gikk i år til koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Dermed har Elle Sofe Sara fått denne prisen for andre år på rad.

    Dette er svært imponerende, mener Fredly.

    – Det hender jo at noen får denne prisen flere ganger, men det er jo en befestelse av hvor sterkt dette kunstnerskapet er, og hvor berørt kritikere og publikum, blir, sier Fredly.

    I fjor fikk Sara Dansekritikerprisen for forestillinga «Vástádus eana. The answer is land».

    Forestillingen «Birget- ways to deal, ways to heal» handler blant annet om fornorskningspolitikken.

    Fredly tror at en slik danseforestilling når ut til publikum på en annen måte enn en politisk debatt gjør.

    – Det er på grunn av hele formen på forestillingen. At man tør å gå bort fra det verbale. Det er kroppene som får snakke. Kroppslige erfaringer er veldig tydelige på scenen.

    – Og at publikum også innlemmes i forestillinga gjennom ritualer, at man får en kroppslig forståelse av tematikken selv, sier hun.

    .

    Hedda Fredly
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Kritiker-bálkkašupmi «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhussii

    Elle Sofe Sara, Joar Nango ja Carte Blanche vuite dan nu gohčoduvvon Dansekritikerprisen - maid sii geat árvvoštallet dánsun- ja eará lávdedáiddačájáhusaid geigejit jahkásaččat.

    Bálkkašumi ožžot sii «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhusa ovddas.

    Čájáhussii lea earret eará maid sámi komponista Anders Rimpi bidjan jienaid ja musihka.

    Diibmá vuittii Elle Sofe Sara seamma bálkkašumi «Vástádus eana» čájálmasa ovddas

    «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhusa fáddá lea dat hástaleaddji gaskavuođat mat dál leat sámiid ja dáža njunuš stivrejeaddjiid gaskka.

    Go dáiddárat barge dáinna čájáhusain, de lei Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna gárvemin iežas barggu. Heahkkasáhka servodagas lei maid Alimusrievtti duopmu Fovse-áššis, ja dat vuohki movt ráđđehus lea bargan áššiin maŋŋá go duopmu bođii.

    Bálkkašumi geigemis deattuhedje Kritikerlaget árvvoštallit ahte čájáhus earret eará lea duostil, go lahkona váttisvuođaid ođđa vugiin. Seammás dat lea gelddolaš ja ivdnás čájáhussan soabadeami birra.

    Kritikerlaget lea searvi mas dáidda-,musihkka-,girjjálašvuođa-, teáhter ja dánsun- ja lávdedáidda árvvoštallit Norggas leat miellahttun.

    Fra Birget av Carte Blanche
    Foto: Øystein Haara
  • Dansekritikerpris til forestilling om fornorskningspolitikken

    I dag ble det klart at koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche får Dansekritikerprisen 2023.

    De vinner prisen for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

    Den samiske komponisten Anders Rimpi har stått for forestillingas elektroniske komposisjoner.

    Utgangspunktet for stykket er forholdet mellom det norske og det samiske, et forhold som av mange oppleves både komplisert og betent.

    Arbeidet med forestillinga skjedde parallelt med innspurten av rapportarbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen – en rapport som nå foreligger.

    Kritikerlagets Seksjon for teater, musikk og dans deler årlig ut en Teaterkritikerpris, en Musikkritikerpris og en Dansekritikerpris.

    I begrunnelsen for årets Dansekritikerpris står det (ekstern lenke):

    «Kunst kan formidle temaer på en mer umiddelbar, engasjerende og nyansert måte enn politisk debatt, og det er årets vinner av Kritikerprisen for dans et lysende eksempel på. Om forestillinga er det blitt sagt at den er menneskelig og nestekjærlig, at den «tør å nærme seg det vanskelige på en forfriskende måte» og at den er ei «fascinerende, fargesterk forestilling om forsoning»

    Dette er andre år på rad Elle Sofe Sara vinner prisen. I fjor mottok hun pris for forestillinga Vástádus Eana.

    Nestleder i styret for Carte Blanche, Suzanne Bjørneboe og forestillingens komponist, Anders Rimpi, tok imot prisen på vegne av alle som står bak forestillinga.

    – For kompaniet er det stor stas og bli stemt fram av dere kritikere som den største kunstneriske prestasjonen innenfor dans i 2022-2023, med en forestilling som betyr så mye for kompaniet, sa Bjørneboe under overrekkelsen av prisen.

    Sara og Nango hadde ikke anledning til komme til Oslo til prisoverrekkelsen.

    Elle Sofe Sara hadde følgende hilsen i forbindelse med prisen:

    – Det er spesielt å se hvordan forestillinga utvikler seg, og hvordan den på sin måte berører klimaet som er i dag mellom det samiske og norske samfunnet. Det er fortsatt et menneskerettighetsbrudd 712 dager etter høyesterettsdommen.

    Suzanne Bjørneboe og Anders Rimpi mottar Dansekritikerprisen 2023
    Foto: Mette Ballovara / NRK