Stina (28) ble rørt da Agnete Saba åpnet seg i ny TV-serie: – Jeg kjenner meg igjen

Stina Rollstad (28) er blant dem som har følt at hun ikke er samisk nok.

Stina Marie Rollstad

INSPIRERENDE: Da Agnete Saba snakket nordsamisk på TV ble Stina veldig glad. Hun tror Agnete kan inspirere mange til å ta i bruk språket igjen.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

I TV-serien «Agnete bruker stemmen» får vi et innblikk i Agnete Sabas personlige og politiske reise om å bli trygg på sin egen samiske identitet.

Agnetes historie har vekket sterke følelser, fordi hun snakker åpent om følelsen av å ikke være samisk nok, på grunn av begrenset samisk språk.

– Jeg gråt flere ganger mens jeg så programmet, forteller Stina Rollstad til NRK.

Ville passe inn

28-åringen fra Karasjok mistet selv mye av språket i løpet av oppveksten. Som barn snakket hun samisk like godt som norsk. Men da hun og familien flyttet sørover, visnet språket litt etter litt.

– Jeg husker at man ikke ville være annerledes, sier hun.

Den gang gikk Stina i andreklasse. Trangen til å passe inn førte til at både samisk språk og finnmarksdialekt ble lagt på hylla.

Stina Marie Rollstad som barn.

SIDESTILTE SPRÅK: Da Stina var liten var samisk språk en helt naturlig del av hverdagen hennes, akkurat som norsk.

Foto: Privat

Den smertefulle oppvåkningen kom da familien flyttet tilbake til Indre Finnmark.

– Det var så fælt å komme til Karasjok igjen, fordi áhkku og áddjá pratet samisk, og alle rundt meg pratet samisk. Så skulle dem ha meg til å prate.

Stina forble taus i mange år. De samiske ordene ville ikke ut. På skolen både leste hun og skrev nordsamisk, men å snakke språket var uaktuelt.

Stina Rollstad ser på et gammelt bilde av seg selv.

VILLE IKKE PRATE: Etter å ha bodd sørpå sluttet Stina å snakke samisk. Hun gikk i norsk klasse, og kjente på følelsen av å ikke passe inn i sin egen kultur. Det var sårt da hun ikke turte å snakke samisk med sin áhkku og áddjá (bestemor og bestefar).

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Mellom to stoler

I mange år har hun følt på en slags sorg over ha mistet deler av både språk og identitet. Samtidig har hun heller ikke følt seg hjemme i det norske.

– Jeg har liksom havnet mellom to stoler. Da jeg studerte i Tromsø ble jeg sett på som den samiske, forteller hun.

Stina har opplevd at folk forsøker å herme etter dialekten hennes med gebrokken norsk.

– Da har jeg i hvert fall ikke følt meg norsk. Så kommer jeg hjem, til kjernesamiske områder, og der føler jeg meg ikke samisk nok. Så hva er jeg da, hvis jeg hverken er det ene eller det andre?, spør hun retorisk.

Stina Marie Rollstad.

SKAM: Stina har ofte følt på en skam over å ikke beherske eget språk så godt som hun skulle ønske.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Fint å høre Agnete

Agnete Saba setter ord på akkurat det Stina føler.

– Jeg kjenner meg igjen. Jeg synes hun er skikkelig tøff. Jeg ble nesten litt stolt da hun snakket samisk – så kommer det noen norske ord innimellom, men hun bare fortsatte.

  • Se «Agnete jienáda/Agnete bruker stemmen» her.

Stina tror mange kan kjenne seg igjen i Agnetes erfaringer, og at mange egentlig vil snakke samisk, men kanskje ikke tør.

– Jeg tror serien kan utgjøre en forskjell, og jeg håper det er flere som tenker: «Nå skal jeg prate samisk».

Agnete bruker stemmen.

BLIR BARE FLINKERE: Stina sier at Agnete bare kommer til å bli flinkere og flinkere i språket, så tøff som hun er.

Foto: Hannah Oseid / Hannah Oseid

Sápmi trenger Agnete

Språkviter ved Norges arktiske universitetet (UiT) i Tromsø, Inga Lill Mikkelsen, er enig med Stina.

– Jeg tror at vi i Sápmi trenger noen som Agnete, som tør å være på TV og prate en samisk som ikke er perfekt, understreker hun.

Hun mener det er viktig at de som kan litt samisk får rom og oppmuntring til å utfolde seg innenfor språket.

– Vi vet jo at samisk er et truet språk. Hvis de samiske språkene skal ha en fremtid, så må vi få dem også med på laget, fastslår Mikkelsen.

Hun opplyser at Agnete har valgt en svært effektiv måte å utvikle sitt samiske språk på – og det er å ta i bruk norske ord der det er behov, men ellers snakke samisk så langt det lar seg gjøre.

– Agnete er et forbilde. Jeg håper programmet fører til at folk blir litt modigere og tør å prate mer samisk.

Inga Lill Sigga Mikkelsen

KREVER ØVING: Språkviter Inga Lill Mikkelsen tror mange glemmer at for å bli god i språk, så kreves det mye øving, på akkurat samme måte som når man skal lære seg å spille et instrument.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Vendepunktet

I dag snakker Stina samisk, så godt hun kan. Vendepunktet kom i 2013, da Stina begynte å jobbe innenfor eldreomsorgen.

– Da pratet jeg først norsk med pasientene, men jeg merket raskt hvor dumt det var. For de eldre er kanskje de beste lærerne, mener hun.

I tillegg merket Stina hvor mye lettere pasientene klarte å uttrykke seg på morsmålet.

– Jeg følte det ble så feil å prate norsk med samiske pasienter, når du vet at du kan snakke samisk, legger hun til.

Stina Rollstad.

TRYGGERE: Stina er tryggere på språket sitt nå. Som sykepleier snakker hun samisk hver eneste dag, sammen med både pasienter og pårørende.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Stinas hjertesak er bevaring av det samiske språket. Derfor synes hun det er viktig å være i samemanntallet, slik at hun kan være med på å påvirke hvilken retning samisk kultur og samfunn skal ta.

– For meg er det veldig viktig at flere får opplæring i samisk språk og kulturforståelse, både samer og ikke-samer, sier Stina avslutningsvis.