Hopp til innhold

Stedsnavnforkjemper fornøyd med samisk skiltning

Narvik kommune i Nordland har vedtatt og skilte åtte samiske stedsnavn. Det er like mange som "samekommunen" Tysfjord.

Fagernes, Čoalbmi

Åtte stedsnavn er skiltet på samisk og norsk i Narvik kommune.

Foto: Mathis Eira / NRK

Einar Nilsen Nylund fra Bjerkvik i Nordland er veldig fornøyd med at samiske veiskilt er kommet opp.

Han humrer når han kjører forbi stedsnavnskiltet Bjerkvik - Rahkka. Hans hjembygd Bjerkvik har i løpet av det siste året fått samisk skilt. Det syns Nylund er veldig stas.

Einar Nilsen Nylund

Einar Nilsen Nylund kjører smilende forbi samiske stedsnavnskilt.

Foto: Mathis Eira / NRK

Skrevet ned stedsnavn i over 60 år

80-åringen har skrevet ned samiske stedsnavn i over 60 år. Han har også jobbet de siste 20 årene med å få samiske stedsnavn synlig.

– I min ungdom, tilbragte jeg somrene sammen med reindriftssamen Henrik Olsen. Vi var på fjellet, og siden samisk var samtalespråket, så lærte jeg mange samiske stedsnavn, sier Nylund.

Han forteller at dette vakte interessen hans for stedsnavn, han noterte disse flittig i en bok. I ettertid har han beholdt interessen for samiske stedsnavn og skrevet dem ned.

– Jeg snakket med mange eldre samer den gang om samiske stedsnavn, minnes 80-åringen.

Åtte stedsnavn skiltet på samisk

I dag er disse bygdene skiltet på norsk og samisk i Narvik kommune: Bjerkvik - Rahkka, Kvanndalen - Luotnegohppi, Vassdalen - Áravuopmi, Narvik - Áhkánjárga, Fagernes - Čoalbmi, Ankenes - Onká, Beisfjord - Ušmá, Vidrek - Vierák. Narvik kommune er blant de kommunene i Nordland og Sør-Troms som har flest samiske stedsnavn som er skiltet på samisk.

Geir Ketil Hansen (SV)

Varaordfører, Geir Ketil Hansen (SV).

Foto: Mathis Eira / NRK

Bevisste valg

Varaordfører, Geir Ketil Hansen (SV), i Narvik er fornøyd med skiltningen.

– Det samiske er en del av våres kultur og historie og vi har samisk befolkning i Narvik i dag. Derfor er det viktig at det kommer til uttrykk gjennom måten vi skilter på. Vi har en bevisst holdning til det samiske, sier Hansen.

Delte meninger om skiltningen

Befolkningen i Narvik har delte meninger om skiltningen. Noen syns det er bra, mens andre mener det er unødvendig.

I Narvik sentrum møter vi Inge Liljebakk. Han syns ikke noe om skiltningen.

– Jeg syns det er unødvendig. Alle samer kan jo norsk, sier Liljebakk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK