Statssekretærspekulasjoner

De fire borgerlige partiene Høyre (H), Fremskrittspartiet (FrP), Kristelig folkeparti (Krf) og Venstre (V) er inne i forhandlinger om et mulig regjeringssamarbeid, dette vekker også spekulasjoner om hvem blir den nye samiske statssekretæren, og om det blir noen i det hele tatt.

Tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø foreslo under sin perioden i sametinget at det skulle vært en egen ministerpost for samiske saker, men han tror likevel ikke at dette er løsningen.

– Jeg tror ikke det hadde blitt så mye bedre med en egen sameminister, jeg syns heller at sametinget burde hatt mer å si i samiske saker, sier Nystø.

Samisk statssekretær er den personen som skal holde og ivareta samiske interesser i regjeringen. Vis det viser seg at den nye regjeringen ikke vil ha en egen statssekretær for samiske saker, så viser det at samiske saker ikke er særlig prioritert i den nye regjeringen, forteller Nystø.

– Vis det ikke blir oppnevnt noen samisk statssekretær, så må man ha noen andre som jobber i regjeringen som kan ivareta samiske saker, sier Nystø.

Tidligere samisk statssekretær Raymond Valle er mer positiv til en samisk minister.

– Klart det hadde vært best om det hadde vært en egen statsråd for samiske saker i regjeringen, sier Valle.

• Les også: – Høyre bør få samisk statssekretær
• Les også: – Samene har ingenting å frykte

Aasrud mener det ikke er naturlig

Statsråd Rigmor Aasrud som er sjef for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet mener at det er viktig at staten har en statssekretær som kjenner til samisk kultur og samiske saker, men det er også viktig at den personen er dyktig i andre politiske saker.

– Hvilke egenskaper skal en samisk statssekretær ha?

– Først og fremst så bør den ha kjennskap til samiske problemstillinger, ha fotfeste i de samiske miljøene, men for meg er det også viktig å ha en statssekretær som kan noe om allmenn politikk. For samiske spørsmål dreier seg også om allmenn politiske spørsmål, så det er viktig å kjenne til forvaltningsorganer, kjenne til de utfordringene i de samiske områdene som også berører andre departements arbeidsområder, sier Aasrud.

– Er det på tide med en egen samisk statsråd?

– Det vil ikke jeg gi noen råd på til en ny regjering, jeg trur nok at det er viktig at man har en egen statssekretær for samiske saker. Jeg tror ikke det vil være naturlig at man får sin egen samisk næringspolitikk og en helt egen utdanningspolitikk, det må være en del av det integrerte arbeidet i de enkelte departement, sier Rigmor Aasrud.

Det finnes muligheter

Tidligere direktør av Gáldu, Magne Ove Varsi mener at det finnes muligheter for å gi plass til en samisk minister.

– Hvorfor skulle det ikke vært mulighet? Det er jo allerede en minister i den rød-grønne regjeringen en som sitter i statsministerens kontor. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har tittelen samordningsminister å da skulle det vært mulig og lage en slik samisk tittel og la den personen jobbe med samiske saker for statsministeren, sier Varsi.

– Er det på tide med en minister?

– Det har det vært for lenge siden, ser man på framgangen i samiske saker så vil man se at det hadde vært bruk for en som behandler samiske og urfolks saker fortløpende, sier Varsi.

Men Varsi mener at det viktigste hadde vært å gi sametinget mer makt og bestemmelse i de samiske sakene. Han mener det er nok kunnskap og kompetanse til å gjennomføre det.

Dagens statssekretær

Ranghild Vassvik har jobbet som samisk statssekretær i ett år nå. Det er en meget meningsfull jobb ifølge Vassvik men det kan bli ensomt til tider.

– Det er jo oftest sånn at jeg prøver og ivareta minoritets perspektivet i saker der det er flere interesser, så i slike situasjoner da kan man føle at man er litt ensom i forhold til den arbeidsmåten, sier Vassvik.

– Er det vanskelig å være samisk statsråd?

– Det er ofte sånn at man har høyere ambisjoner en det man klarer å få gjennomslag på. Man har som oftest ting man ønsker og gjennomføre, men det er ikke så enkelt. Man må hele tiden jenke seg i forhold til at man er i ett system der hvor mange skal høres og hvor penge sekken skal deles i mange områder, avslutter Vassvik.