Hopp til innhold

– Jeg er veldig lei meg

Statsråd Rigmor Aasrud synes ikke noe om at samiske skilt ikke får stå i fred.

Rigmor Aasrud reagerer på sameskilt-tyveri

I Bodø har det samiske veiskiltet forsvunnet – igjen. Det får statsråden også til å reagere.

Foto: Montasje / NRK

Det samiske skiltet som er satt opp ved innkjøringen til Bodø har igjen blitt utsatt for hærverk, denne gangen i form av at noen har stjålet det .

Skiltet som viser vei til Bodø både på norsk og på samisk, har flere ganger de siste årene blitt ødelagt, tagget over eller som nå, stjålet.

Det får «sameministeren» til å reagere, skriver VG Nett.

– Først og fremst er jeg veldig lei meg, for det er så unødvendig. Vi lever i et samfunn der vi er nødt til å akseptere mangfold, og i Norge har vi for eksempel hatt to offisielle språk lenge. At folk ikke klarer å la være å drive hærverk når de ser et skilt på samisk, er virkelig synd, sier Rigmor Aasrud.

Ber folk stå opp mot samehets

Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren kommer også med en klar oppfordring til majoritetssamfunnet på Twitter i kveld,

– «I Bodø er det hærverk på samiske skilt, i Trondheim tente folk på jakka til ei samisk jente - nå må vi stå opp mot slik hets!», skriver hun.

Overfor avisa utdyper statsråden.

– Vi vet det er mer diskriminering og hets mot en del grupper, og samer er blant dem. Det er veldig leit og beklagelig, og ting vi i flertallssamunnet må stå opp mot. Vi får ikke til vedtak for å stoppe dette, men det er viktig å stå frem og vise at det er uakseptabelt, mener Aasrud.

Skiltproblemet i Bodø er blitt en kostbar affære for Statens vegvesen da nye skilt koster rundt 5000 kroner per stykk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bådåddjo skilt tilgriset

Det samiske ordet for Bodø er Bådåddjo, men ikke alle i byen ser ut til å like at det.

Foto: Susanne Lysvold / NRK

Det er ikke ukjent at samiske skilt og samiske stedsnavn vekker harme hos en del av befolkningen. Ordfører Ole-Henrik Hjartøy i Bodø har tidligere denne uken uttalt at han ikke tror at flertallet av Bodøs befolkning er imot et samisk skilt.

– Lite kunnskap blant folk

Innvandringspolitisk talsmann Per-Willy Amundsen i Fremskrittspartiet

Per-Willy Amundsen (Frp) ønsker ikke å ha samiske veiskilt.

Foto: Knut Falch / SCANPIX

Fremskrittpartiets Per-Willy Amundsen har markert seg som en av dem som er imot samisk skilting.

Han understreker at han ikke er for hærverk på offentlig eiendom som veiskilt, men sier til VG at en slik handling illustrerer det engasjementet som slike saker vekker hos folk.

– Man føler at man blir fremmed i egen by når man skal påtvinges et språk en håndfull personer kan gjøre seg forstått på. Det skaper følelser og engasjement.

Statsråd Rigmor Aasrud tror at mange nordmenn har feilaktige oppfatninger og holdninger om samiske spørsmål. Hun mener at det er et paradoks at folk er opptatt av å ta vare på minoritetsbefolkninger i andre områder, men som ikke klarer å se det i en større sammenheng hjemme.

– Jeg tror det er lite kunnskap om samiske forhold. Det er skapt bilder av hva samer har av rettigheter og privilegier som overhodet ikke stemmer, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK