NRK Meny
Normal

Statskog og Sametinget underskrev ny avtale

Den nye avtalen mellom Statskog og Sametinget skal legge til rette for å styrke dialogen mellom utbyggingsaktører og samiske rettighetshavere ved endret arealbruk.

Gunnar Olofsson og Aili Keskitalo

Statskogs styreleder Gunnar Olofsson og sametingspresident Aili Keskitalo underskrev i forrige uke den nye avtalen.

Foto: Rolf Magnus W. Sæter / Newswire

– Vi mener at dette vil bidra til å bedre prosessene i kontakten mellom utviklingsaktører og reindrifta i arealutbyggingssaker, sier sametingspresident Aili Keskitalo og Statskogs styreleder Gunnar Olofsson i en fellesuttalelse.

Samarbeidsavtalen ble undertegnet tirsdag 13. januar 2015.

Den første samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog ble underskrevet i 2012.

Forutsigbare rammer

Den nye avtalen gjelder for tre år og i avtalen heter det at «denne samarbeidsavtalen inngås uten at dette kan forstås å innebære en avklaring av spørsmål knyttet til samenes rettigheter til landområder og ressurser i deres tradisjonelle områder».

  • Avtalen forholder seg til vedtekter og føringer som er gitt for Statskog SF.
  • Avtalen uttrykker full respekt for folkerettens vern av samenes rettigheter i kraft av sin kultur, historie, sine tradisjoner, politiske strukturer og særlig rettigheter til landområder og ressurser.

Formålet med samarbeidsavtalen er å etablere forutsigbare rammer for kontakt mellom Statskog SF og Sametinget.

Kontakten mellom partene skal bidra til å utvikle felles forståelse for partenes arbeidsområder og legge til rette for å oppnå Sametingets tilslutning til Statskog SF sine grunndisponeringer, samt bruk og utnytting av de fornybare ressursene på eiendommene.

– Vi ønsker å motivere utbyggings- og industriaktører som vil operere i tradisjonelle samiske områder, om å oppnå enighet med samiske rettighetshavere, for eksempel reindrifta. Konkret betyr dette at vi forventer at næringslivet søker dialog og enighet med eksisterende rettighetshavere på arealeneDet er ikke lenger tilstrekkelig å bare forholde seg til myndighetsprosessene, understreker sametingspresident Aili Keskitalo.