Statskog med samer i styret

Dagens eier av land og vann i Troms og Nordland - Statskog SF - vil gjerne beholde arealene. Derfor åpner statsforetaket for samer i hovedstyret. 

Statskog åpner for Sametinget
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– For å ivareta de samiske interessene i styret foreslår dette mindretallet at henholdsvis Sametinget og reindriftsnæringen fremmer forslag om en representant hver i Statskog styret, heter det i forslaget som er fremmet av Dagfinn Reiersen.

Han er til daglig distriktssjef i Statskog Troms og er medlem av samerettsutvalget.

"Revidert Statskog" er mindretallsforslaget i innstillingen som utvalget overrekker til justisministeren 3. desember. Dette er utvalgets alternativ 2, mens flertallsforslaget Hålogalandsallmenningen er alternativ 1.

Fortsatt statlig eierskap

Denne modellen innebærer at staten forblir grunneier i Nordland og Troms. Men utvalgets mindretall mener Statskog kan ivareta det samiske folks og samiske næringers interesser ved å gi plass til dem i de besluttende organene.

Statskog  har i dag et hovedstyre på fem medlemmer. 

– Statlig eierskap til landarealene i statsforetakmodellen gir mulighet til direkte styring og gjennomføring av samepolitiske målsettinger gjennom vedtekter og instruks, heter det i innstillingen.

Mindretallet i utvalget mener videre at denne modellen vil kunne trygge den samiske befolknings muligheter til å utnytte naturressurser, og samtidig annerkjenne den ikke-samiske befolkningens interesser.

Det legges også vekt på reindriftens arealbehov og rettigheter.

Utmarksstyrer

Mindretallet i samerettsutvalget mener at det i tillegg må opprettes utmarksstyrer for to til seks regioner i Nordland og Troms.

Også til disse styrene skal Sametinget og reindrifta oppnevne et medlem hver.

– Dette lovforslaget vil i betydelig grad styrke den regionale og lokale medinnflytelsen i forvaltningen av statens grunn, heter det i forslaget.

Penger fra Statskog

Utmarksstyrene skal få penger fra Statskog til drifta, heter det i forslaget.

Statskogs omsetning i Nordland og Troms var i 2005 i underkant av 68 millioner kr.

I mindretallets forslag vises det til at det kan bli mer "brukerfinansiering gjennom gebyrer og økte priser" dersom staten forsvinner som eier og forvalter i Nordland og Troms.