Hopp til innhold

Samene er fornøyde med statsbudsjettet

Regjeringen vil bruke i alt 1,2 milliarder kroner til å styrke det samiske samfunnet.

Penger og samiske symboler

STATSBUDSJETTET: Forslaget til neste års statsbudsjett får tommel opp fra samene.

Foto: Simon Piera Paulsen/Gorm Kallestad / NRK/NTB Scanpix

– For oss er dette en stor gave, sier Rolf Degerlund.

Rolf Degerlund

JUBILEUM NESTE ÅR: Det samiske nasjonalteatret beaivváš er 40 år neste år. Teatersjef Rolf Degerlund er glad for at regjeringen nå signaliserer at det etterlengtede teaterbygget realiseres.

Foto: Aslak Mikal Mienna

Han er sjef for Det samiske nasjonalteatret beaivváš.

Degerlund gleder seg over at det i statsbudsjettet er foreslått 13 millioner kroner til arbeidet for et etterlengtet teaterbygg i Kautokeino.

I tillegg til teateret skal bygget huse Samisk videregående skole og reindriftsskole.

Totalt foreslås det i overkant av 1,2 milliarder kroner til samiske formål.

Mens fjorårets forslag til statsbudsjett ble omtalt som krisebudsjett og overstyring, får regjeringen i år tommel opp fra samene.

– Rimelig fornøyd

Den største posten er penger til Sametinget. I år foreslår regjeringen 539 millioner kroner til samenes parlament.

Sametingsråd Henrik Olsen

BETYDELIG STYRKING: Sametingsråd Henrik Olsen mener årets statsbudsjett viser at regjeringen har fått med seg signalene fra Sametinget.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Det er en økning på 26 millioner kroner. Forslaget blir godt mottatt i Sametinget.

– Vi er rimelig fornøyd. Det er en betydelig styrking i forhold til årets budsjett. En del signaler som er gitt fra oss til regjeringen, er tatt med. Blant annet på utvikling av læremidler, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Økningen er på 0,7 prosent over det som er forventet prisøkning i Norge.

Les også: Riksrevisjonen med kritikk av samisktilbudet i grunnskolen

– Må feire alle seire

Det foreslås også å øke reindriftsfradraget til samme nivå som jordbruksfradraget.

Ellinor Marita Jåma

FEIRER: Ellinor Marita Jåma (NRL) mener forslaget om å øke reindriftsfradraget er en seier for NRL.

Foto: PRIVAT

Det generelle fradraget i reindrifta økes fra 63 500 kroner til om lag 90 000 kroner.

Dette begeistrer Leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund, Ellinor Marita Jåma.

– Vi må feire alle seire. Dette har vi krevd i flere år. Det var også et viktig krav i årets forhandlinger. Et krav som måtte avklares før forhandlingene startet. Nå har regjeringen innfridd, sier Jåma.

Får gjøre ferdig museet

Birgitta Fossum

VIKTIG BYGG: Birgitta Fossum mener at ferdigstillelse av nybygget til Saemien Sijte også vil bety mye for styrkingen av sørsamisk kultur.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Til å ferdigstille det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa, har regjeringen lagt av 57 millioner kroner.

Direktør for museet, Birgitta Fossum har sett fram til dette.

– Jeg er veldig glad for at regjeringen fulgte opp med bevilgningen. Vi har jo påbegynt byggingen. Det er bra å bli ferdig, sier hun.

Statsråd Linda Hofstad Helleland er ansvarlig for samiske saker i regjeringen.

Hun jubler også for museets nye bygg.

– Det er meget gledelig at Saemein sijte endelig ferdigstilles, sier Hofstad Helleland.

Les også: Kveitemager blir til kunst

– Gode signaler

Regjeringen vil også å bevilge 10 millioner kroner for å videreutvikle Regionalt samisk kompetansesenter i Karasjok.

May Helen Schanche

POSITIVE: Prosjektleder for regionalt samisk kompetansesenter i Karasjok May Helen Schanche gleder seg over forslag til statsbudsjett.

Foto: Bufetat

De foreslår det som en nasjonal ordning for familievern, barnevern og krisesentertilbud.

Leder for senteret May Helen Schanche, er meget fornøyd.

– Det ser lovende ut. Det er kjempepositive og gode signaler som har kommet nå, sier Schanche.

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

FORVENTNINGSFULL: Distrikt- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland håper på stinn brakke for Saemien Sijte, når nybygget åpner. – Jeg har store forventninger til at folk fra hele landet får lyst til å besøke det fantastiske museet, sier hun

Foto: Lotte Olsen Jessa / NRK

NRK forklarer

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Vi får se hvor mye Norge har å rutte med

Statsbudsjettet viser hvor mye penger regjeringen tror vil gå inn og ut av statens lommebok. Da får vi se hvor mye regjeringen vil bruke på for eksempel syke, skolebarn og hjelp til bedrifter. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Vil bruke 1.515 milliarder kroner

Regjeringen tror staten vil få inn 1.242 milliarder neste år, og at utgiftene vil være på 1.515 milliarder kroner. De største utgiftene er trygd, pensjon og helsevesenet. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvor mye har vi egentlig å gå på?

Norge får så mye inn i skatter, avgifter og oljepenger, at staten kan bruke nesten tre ganger så mye penger på hver innbygger, som Sverige og Finland. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Men hvorfor sier politikerne at vi må spare inn da?

Selv om Norge er i en privilegert situasjon i verdenssammenheng, vil det fremover være mindre penger å hente fra olje. Vi er også færre i jobb og flere som får penger av staten. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hva betyr det for meg?

Politikerne må på sikt kutte i tilbud som vi setter pris på i dag, eller få inn mer penger fra skatter og avgifter. Det kan utløse store politiske debatter. I 2021 vil regjeringen for eksempel at folk skal betale mer i egenandel for å bruke helsevesenet. Det blir dyrere å fly og å kjøre bil fordi avgiftene settes opp. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvor mye av oljeformuen vil regjeringen foreslå å bruke?

Oljefondet er på 10.500 milliarder. Regjeringen hadde egentlig planlagt å bruke 313 milliarder kroner i 2021. Politikerne har som mål at statsbudsjettet ikke skal bruke mer enn 3 prosent av forventet avkastning over tid av formuen.

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvordan kan politikerne planlegge 2021, hvis ingen vet når koronakrisen er over?

Regjeringen og Stortinget plikter å planlegge hvor mye penger som går inn og ut av staten neste år. Regjeringen må bruke milliarder mer enn normalt på dagpenger, vaksiner og sykehus. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvem bestemmer hvordan budsjettet ser ut?

I ett år jobber regjeringen med å lage et statsbudsjett. Men det er et flertall av våre folkevalgte på Stortinget som har makten til å vedta budsjettet. Arbeiderpartiet er for eksempel sterkt uenig i at regjeringen vil senke formueskatten. Frp mener avgiftene på alkohol og tobakk må ned. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvor mektige er regjeringspartiene i Stortinget?

Krf, Høyre og Venstre har bare 61 av 169 seter på Stortinget. Det betyr at hvis de andre partiene ikke er fornøyde, må budsjettet endres for å bli vedtatt. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Får fylket mitt eller kommunen min bestemme noe?

Når regjeringen forbereder budsjettet, får alle fylker og kommuner si hva de trenger. Men det er representanter fra regionen din som må ta kampen i Stortinget. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvorfor kommer også partiene med egne budsjett?

Med de alternative budsjettene til partiene viser hvordan de ville styrt norsk økonomi dersom de kunne bestemme helt selv. Da får velgerne se hva partiene vil kjempe for i forhandlingene om budsjettet.

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Når må budsjettet vedtas?

Stortinget må bli enige om budsjettet før det nye året starter. Hvis partiene ikke blir enige, vil Norge havne i en budsjettkrise.

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hva skjer etter at statsbudsjettet er vedtatt?

Statsbudsjettet gir regjeringen fullmakt av Stortinget til å styre landets økonomi. Regjeringen har plikt til å følge budsjettet, selv om regjeringen ikke er enig i alt som ble vedtatt. 

Bruker politikerne for mye oljepenger under koronakrisen?

Ja, de bør heller få ned utgiftene mer
35%
Nei, vi trenger å bruke mye penger nå
65%

1 948 stemmer

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.