Hopp til innhold

Her er det ikke «universell utforming» – Prislapp: 1.056.500 kr

Flere toaletter på Samisk vitenskapssenter må fikses. Samme gjelder rekkverk til trapper. Solavskjermingen må også utbedres. Årsak: Kravet om universell utforming.

Toalett på Vitenskapsbygget i Kautokeino

På dette toalettet hvor armstøttene henger framover, må disse skiftes. Det koster 10.000 kr.

Foto: Universell Utforming AS

Sami Allaskuvla Kautokeino mai 2014

Samisk vitenskapssenter – Diehtosiida, ligger i Kautokeino. For å gi det en universell utforming, må det fikses for en million kroner.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK SAPMI

I en foreløpig rapport som Statsbygg har utarbeidet, framkommer det at estimerte kostnader for tiltakene ved vitenskapsbygget i Kautokeino som på samisk heter Diehtosiida, beløper seg til 1.056.500 kr.

– Statsbygg har som mål å oppfylle sin del av regjeringens handlingsplan for universell utforming der Norge skal være universelt utformet i 2025, heter det i den foreløpige rapporten.

Planen er at Samisk vitenskapssenter skal få denne utformingen i 2017.

Bedre solavskjerming til en halv million

Tiltaket som er dyrest å gjennomføre, er bedre solavskjerming. Her er kostnaden beregnet til en halv million kroner. Dette vil også gi bedre inneklima.

Solavskjerming på vitenskapssenteret

Det kommer inn for mye sollys på vitenskapssenteret i Kautokeino.

Foto: Universell utforming AS

– Enkelte arbeidsplasser som resepsjon og resepsjonskontor, viser ventilasjonssystemet at temperaturen er for høy. Mangler kjøling, skriver selskapet Universell utforming AS som på oppdrag av Statsbygg har utarbeidet rapporten.

Gjennomgangen av det 10.146 kvadratmeter store bygget (ekstern lenke) førte til en lang liste med tiltak. Utforming av rekkverk i annen etasje er foreslått slik at det ikke innbyr til klatring. Dette er estimert til 100.000 kr.

– Lokale leies ut. Barn ferdes i trapp og noen klatrer, heter det i rapporten.

Toalettutbedringen

En del av toalettene på vitenskapbygget er også undersøkt. Det dyreste tiltaket er på 10.000 kr fordi det mangler tilstrekkelig sideplass på hver side av toalettet. Utstyr er plassert i den frie sideplassen.

10.000 kr koster det også å fikse armstøtter som henger fremover «slik at disse er trygge å bruke», slik det skrives i rapporten. 2000 kr vil det koste å skru til toalettseter som er skjevt plassert på toalettskåla.

Smågatestein som er satt ved inngangen, må skiftes ut med flatt dekke. Dette koster 50.000 kr.

– Gangatkomst ved inngangspartiet er godt markert taktilt, men man må forsere et felt med smågatestein for å komme til ringeklokke og kortleser, heter det i det foreløpige rapporten.

Her er finnes hele oversikten for utbedringene til over en million kroner: Statsbygg.pdf

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.