Hopp til innhold

Statens vegvesen prioriterer ikke livsfarlig skolevei

I Tysfjord venter små barn på skolebussen mens vogntog dundrer forbi i 80 kilometer i timen. Men Statens vegvesen prioriterer ikke gang- og sykkelvei langs denne strekningen.

Demonstrasjon farlig skolevei - Ketil Solvik-Olsen

I slutten av november i fjor gikk 60 personer i fakkeltog langs veien der små barn venter på skolebussen. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. (til høyre)

Foto: FREDRIK VARFJELL / NTB SCANPIX / IDAR KINTEL / NRK

– I Statens vegvesens handlingsprogram for perioden 2014-2017, som er en konkretisering av de første fire årene av Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP), beskrives de tiltakene Statens vegvesen mener bør prioriteres innenfor tildelte rammer. Her er ikke den aktuelle strekningen på riksvei 827 prioritert.

Det skriver samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i et brev til stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik, som i desember i fjor spurte samferdselsministeren om når forbedringene langs denne strekningen er tenkt utført.

Kjell Idar Juvik

Stortingsrepresentant for Nordland Kjell-Idar Juvik (Ap) er ikke fornøyd med svaret fra samferdselsministeren.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell

Men stortingsrepresentant Juvik er ikke fornøyd med svaret.

– Situasjonen har endret seg de siste årene med at trafikken har økt, og nå jobber man for å øke trafikken enda mer langs denne veien med mye tungtrafikk.

Anbefalt strekning for tungtrafikk

Hver morgen står små barn langs veikanten i Tysfjord og venter på skolebussen – mens vogntogene dundrer forbi i 80 kilometer i timen. Veistrekningen mangler gang- og sykkelvei.

Statens vegvesen anbefaler tunge kjøretøy å benytte seg av denne veistrekningen fremfor å kjøre langs E6.

Ikke fornøyd

Stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik mener at man kan benytte seg av de såkalte RDA-midlene (Regional differensiert arbeidsgiveravgift), som skal benyttes til tiltak som reduserer transportkostnadene for næringsvirksomhet som bruker veg.

Men bruken av disse midlene for 2015 er allerede bestemt, opplyser samferdselsministeren.

– For 2015 er midlene allerede fordelt etter dialog med næringslivet og fylkeskommunene. Fordelingen innebærer dessuten at midlene i 2016 allerede er bundet opp til å videreføre de tiltakene som startes opp i 2015, skiver Ketil Solvik Olsen til Juvik.

Nå pågår arbeidet med neste nasjonal transportplan-periode og tilhørende handlingsprogram, opplyser samferdselsministeren.

– Jeg legger til grunn at Statens vegvesen vil vurdere prosjektet i den forbindelse.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.