Hopp til innhold

Ville overlate sannhetskommisjonen til Sametinget – vel vitende om at de ikke hadde penger

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ville gi bort sannhetskommisjonen til Sametinget. Samtidig visste Jan Tore Sanners departement at Sametinget sannsynligvis ikke hadde penger til granskingen.

Høyres landsmøte. Erna Solberg og Jan Tore Sanner snakker med Sigbjørn Aanes

TVILENDE TIL GRANSKING: Erna Solbergs Kommunal- og moderniseringsdepartement, der Jan Tore Sanner er statsråd, har hatt som strategi å stille seg tvilende til en sannhetskommisjon som er foreslått å granske konsekvensene av fornorskningen. Departementet ville heller gi bort hele kommisjonen til Sametinget, i et notat skrev de: « ... lite trolig at Sametinget vil kunne finansiere en egen kommisjon.»

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vil ikke kommentere NRKs opplysninger.

– Ingen statsråder kommenterer en intern saksbehandling, sier Sanner til NRK Sápmi.

I et notat, som NRK tidligere har fortalt om, går det frem hvordan Jan Tore Sanner skulle stille seg tvilende til en kommisjon. Tidligere har departementet nektet å gi intervju om dette notatet.

Nylig holdt Stortinget en åpen høring om behovet for en sannhetskommisjon om fornorskningen av samene og kvenene i Norge. Sanner har i etterkant redegjort for hvorfor han er i tvil om en slik kommisjon er den beste løsningen.

Staten skulle ikke være innblandet

Et av forslagene i det hemmeligstemplede notatet, var at hele kommisjonen skulle gis bort. Dette forslaget kunne fremmes istedenfor å sette sammen en bredt sammensatt regjeringsutnevnt kommisjon.

Staten skulle ikke være innblandet, selv om det var staten som stod for fornorskningspolitikken i langt over 100 år.

Istedenfor skulle en lavere politisk instans, uten samme innflytelse, få prosjektet:

Sametinget skulle få hele ansvaret.

«Etter vår vurdering kan det være et bedre alternativ om Sametinget selv nedsetter en kommisjon og har regien på arbeidet uten at staten blander seg inn i dette. Fordelen med en kommisjon oppnevnt av Sametinget er at en slik kommisjon ikke på samme måte vil skape forventninger om iverksetting av tiltak.»

Departementet mente altså at det var en fordel at kommisjonen ble gitt bort til Sametinget. Dette ville ikke skape forventninger om tiltak på samme måte, som en regjeringsoppnevnt kommisjon ville gjøre.

– Lite trolig finansiering

Samtidig som departementet foreslo Sametinget som en løsning, så mente de at Sametinget trolig ikke hadde penger til et slikt bredt arbeid, går det frem i notatet.

Sametinget har et budsjett på 458 millioner kroner, og det meste går til å ivareta de samiske språkene og kulturen, i tillegg til å støtte opp om samisk næringsvirksomhet.

I strateginotatet til Sanner som er datert 15.06.2016, står det;

«Det er imidlertid lite trolig at Sametinget vil kunne finansiere en egen kommisjon. Det vil derfor trolig oppstå spørsmål om staten kan bidra med finansiell støtte.»

Slik skulle Sanner svare

Når det ville oppstå spørsmål om penger og finansiering av en kommisjon ledet av Sametinget og ikke staten, så skulle departementets strategiske svar være spørrende.

«KMD må eventuelt se på om dette er et spørsmål som kan vurderes nærmere.»

Høyres landsmøte. Jan Tore Sanner og Erna Solberg

STRATEGINOTAT: Det var Jan Tore Sanners kommunal- og moderniseringsdepartement som laget et strateginotat i juni 2016, for hvordan de skulle takle kravet om en sannhetskommisjon.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– I forslaget kommer det frem at Sametinget trolig ikke vil kunne finansiere en slik kommisjon, hvorfor foreslo dere (departementet red.anm.) likevel at Sametinget skulle gjennomføre kommisjonen?

– Vi kommenterer aldri intern saksbehandling. Det er jeg som statsråd som formidler hva regjeringen står for, og jeg har over lang tid hatt dialog med sametingsrådet om disse spørsmålene. Vi har vært åpne for ulike måter å få frem mer kunnskap om fornorskningspolitikken. Og det ønsker vi fortsatt å ha dialog om, for å komme frem til en felles holdning til dette spørsmålet, svarer Sanner til NRK.

Sametinget: – Det er ingen overraskelse

Sametingsrådet er skuffet og mener at statsråd Sanner og regjeringen ikke tar et større ansvar for fornorskningspolitikken.

Inger Eline Eriksen

IKKE OVERRASKET: Sametingsråd Eriksen Fjellgren mener en statlig kommisjon vil ha større rekkevidde

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Regjeringen har vært avventende til kommisjonskravet, mener sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren.

– Nåværende sametingsråd har hele tiden fastholdt at det er staten som må igangsette et kommisjonsarbeid, fordi fornorskingspolitikken kom fra staten.

Hvordan har regjeringen hittil håndtert denne saken?

– Å lage et hemmelig notat, om hvordan man kan unngå hele opplegget, er ikke å ta ansvar og oppgjør i saken, sier Eriksen Fjellgren.

Regjeringens fremste same-eksperter

Notatet er utarbeidet av det som kalles for Same- og minoritetspolitisk avdeling.

Avdelingen har ansvaret for samiske saker i departementet. Det er Jan Tore Sanner som også er statsråden som er pekt ut av Erna Solberg til å ha ansvaret for nettopp samiske saker, fordi han leder Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Same- og minoritetspolitisk avdeling er noen av de fremste ekspertene på nettopp sitt saksfelt, det samiske saksfeltet, i hele regjeringsapparatet. Avdelingen har 17,5 ansatte.

Et av flere argumenter for å stille seg tvilende om en bred regjeringsoppnevnt kommisjon, var at Kong Harald V i 1997 allerede hadde beklaget den harde fornorskningspolitikken.

Sannhetskommisjonen til Stortinget

Stortinget bestemmer seg i sommer om det skal opprettes en sannhetskommisjon. Nå har Sanner sendt en redegjørelse til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Der er jeg veldig tydelig på at det er og har vært nødvendig å ta et oppgjør med fornorskningspolitikken og at det er behov for mer kunnskap om konsekvensene av fornorskningspolitikken, sier Sanner til NRK.

Han mener blant annet at det er behov for mer kunnskap om internatskolene.

Under en åpen høring i regi av Stortinget, stilte samtlige samiske høringsinstanser seg bak opprettelsen av kommisjonen.

Denne uken behandler også Sametingets plenum saken.

SANNER UNNGÅR SPØRSMÅLET: Hør kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner svare på spørsmålene om det hemmelige notatet.

Korte nyheter

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK
  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets