Folkegruppe forbinder sitt eget språk med vonde minner

Hundrevis av små stammespråk er i ferd med å forsvinne, men ikke alle ønsker å bevare de.

Yanomani-folket i Amazonas

Illustrasjonsbilde.

Foto: Vincent Rosenblatt/Regnskogfondet

Maidu-befolkningen i USA har tatt et aktivt valg om å la språket sitt dø ut. De ønsker å glemme den tøffe tiden folkegruppen har hatt.

- Man assosierer språket med noe vanskelig, noe vi ikke ønsker igjen, sier en av kvinnene i stammen.

Les også: Må finne måter å berge samisk på

Utrydningstruet

Det finnes omlag 6000 språk i verden, fordelt på syv milliarder mennesker.

Flere hundre av disse språkene er utdødd, og tusenvis er truet. Hva gjør en folkegruppe for å bevare språket sitt, når de større og mer dagligdagse overtar?

Øystein Vangsnes

Språkforsker Øyvind Vangsnes har aldri før hørt om en folkegruppe som aktivt velger å la sitt språk dø ut.

Foto: Lars Nes

En BBC-journalist reiste ut på slettene i den norlige delen av California for å finne ut av nettopp dette. I den lille landsbyen Taylorsville bor urfolksgruppen Maidu, de er 140 personer. Kun fem av de i landsbyen snakker språket, de er mellom 87 og 93 år gamle.

- Hva gjøres for å bevare språket?

- Ikke stort. Mange synes det er like greit, sier Trina, en av kvinnene som bor i landsbyen.

Hennes bror var den eneste som hadde et ønske om å lære språket videre. Han døde i fjor. Dermed vil språket om få år være helt borte.

Og det viser seg at Maidu-gruppen ikke er alene.

Krevende oppgave

Siden 1950-tallet har over 230 språk forsvunnet, og antall truede språk har økt dramatisk. Er dette en trend som også vil fortsette i tiårene fremover?

Forskerne sier ja.

- Det er veldig krevende å revitalisere et språk. Vilje og evne er to elementære ting som må til for at et språk skal opprettholdes og læres videre, sier språkforsker ved Universitetet i Tromsø, Øystein Vangsnes.

Han har aldri hørt om en urfolksgruppe som helt bestemt velger å la språket dø ut.

Allikevel reflekterer han rundt det at tanken om tospråklighet kan være fraværende, ettersom gruppen allerede prater engelsk.

- Ettersom det knytter seg stigma til denne folkegruppen, handler det vel kanskje også om at de ikke ønsker å bli gjenkjent som denne type folkegruppe, men heller snakke engelsk.

Yanomani-folket i Amazonas

Urbefolkning i Sør-Amerika. Illustrasjonsbilde.

Foto: Regnskogfondet.

Tvang

Tilbake i Taylorsville:

De personene som i nyere tid var interessert i å lære seg Maidu-språket, var selv ikke urbefolkning. De var nysgjerrige på urbefolknings-språk, og ønsket å finne ut av hvorfor ingen andre ønsket å bringe språket videre.

Maidu er en folkegruppe som gjennom de siste århundrene har blitt forfulgt av både lokale og nasjonale myndigheter.

Barna har blitt tvunget til å prate engelsk på skolen, og forsøkt å ilegge de europeiske navn som et forsøk på å glemme deres herkomst.

- Språk er makt. Mer enn ordene alene, kan det kommunisere samfunnets tankegang, holdninger og prioriteringer, sier Trina.