Hopp til innhold

Påskefeiring med fart, spenning og høye svev

Påskeprogrammet i Påskefestivalen i Karasjok toppes av Karasjok Motorklubbs 40 års feiring.

Kara-X, skutercross

Stadioncrossen Kara-X er det største årlige påskearrangementet i Sápmi. Stevnet betyr mye for karasjokingene og motorsportentusiaster i nord.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det blir høy fart, stor spenning og luftige svev. Jeg kan ikke fortelle detaljer om opplegget med selve løpene. Det skal nemlig være en overraskelse for publikum, sier nestleder Runar Samuelsen i Karasjok Motorklubb (KMK).

Han er også stevneansvarlig for Kara-X 2022, som går av stabelen på påskeaften.

Foreløpig er det 81 påmeldte kjørere.

– Det kommer til å bli helt rått. Det kommer store kjørere. Eliten i Europa har meldt seg på. Det blir en folkefest, lover Samuelsen.

KMK blir i år 40 år. Det markeres blant annet med en festkonsert og show i pausen.

– Ingen påske uten Kara-X

Kara-X ble første gang arrangert i 1985 under navnet Stadioncrossen i Karasjok. Siden da har den vært en stor publikumsmagnet.

– For oss i Karasjok er det ikke påske uten Kara-X, hevder Samuelsen.

Publikumsrekorden er 2.400 tilskuere.

– I år håper vi på 1500. Dette arrangementet betyr enormt mye for lille Karasjok, understreker han.

Martin Moland

Martin Moland ble Norgesmester i snøcross i 2017. Mesterskapet ble arrangert i Karasjok.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Karasjok Motorklubb er en levende motorklubb, som tar utfordringene på strak arm.

I 2017 arrangerte klubben norgesmesterskapet i snowcross på kort varsel. I år tok de sammen med Lakselv Motorklubb på seg norgesmesterskapet i stadioncross på én ukes varsel. Det er det som driver oss.

– Vi er ikke skuddredd. Vi vil ha aktivitet. Det å få til noe sammen er det som driver oss, forklarer Runar Samuelsen.

Mange store navn

Den første vinneren av Stadioncrossen var tanaværingen Frode Utsi. Han er tre ganger norgesmester i snøskutercross. Han vant også Nordisk mesterskap én gang.

Frode Utsi, Tana

Frode Utsi vant stadioncrossen tre ganger i siste halvdel av 1980-tallet.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det var utrolig spennende å få være med på dette. Det var nemlig den første stadioncrossen i Norge og hele Skandinavia. KMK var forut for sin tid, sier Utsi.

Det var helt andre tider for snøskutersporten på 1980-tallet.

– Vi kjørerne var med på å bygge banen slik at det skulle bli løp, minnes Utsi.

Han vant stadioncrossen i 1985, 1986 og 1988.

– Jeg ledet Røverheatet (finalen) i 1987, men så ble skuteren ødelagt, opplyser Utsi.

Endelig crossbane

Andre store vinnere av stadioncrossen er blant annet Janne Tapio (Finland), Tomi Ahmasalo (Finland), Iisko-Matti Näkkäläjärvi (Finland), Jostein Biti (Norge), Kristoffer Holm (Norge), Martin Moland (Norge), Aki Pihlaja (Finland) og Petter Nårsa (Sverige).

På snart 40 år har ingen kjørere fra Karasjok ennå vunnet Kara-X. Det til tross for at klubben har norgesmestere som Alf William Berg, Kjell Asle Anti, John Idar Anti , Joachim Olsen og Thor David Rasmus.

Thor David Rasmus

Thor David Rasmus er en av de unge og fremadstormende talentene i Karasjok Motorklubb.

Foto: John Stian Moeng / Privat

KMK sleit i trettifem år med å få en helårlig crossbane. Nå er den på plass. Banen ligger tre kilometer fra sentrum.

Nå kan motorentusiastene forhåpentlgvis glede seg til mange år med brøl fra kraftige motorer og spennende løp på crossbanene i Karasjok.

Om tre år fyller stadioncrossen 40 år.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK