Språkmiljøene i sør-, lule- og markasamiske områder er skeptiske til Sametinget

– Min personlige mening, også før jeg ble sametingspolitiker, er at Sametinget ikke klarer å prioritere lule- og sørsamiske områder i forhold til språktiltak, sier Lars Filip Paulsen, som både er ny språkkonsulent i Tysfjord kommune og sametingspolitiker for Høyre.

En evaluering som Nordlandsforskning har gjort av Fylkesmannen i Nordlands språktiltak i sør-, lule-, og markasamiske områder viser at språkmiljøene i sør-, lule- og markasamisk områder har lite tiltro til Sametinget når det gjelder det de oppfatter som nødvendige og rettferdige tildelinger til språkarbeid i sine områder.

Tviler på Sametinget

De samiske språktiltakene Fylkesmannen i Nordland har stått for har gitt positive resultater, er en av konklusjonene i denne rapporten. Det kommer også fram et klart ønske om videreføring av tiltak og dagens organisering av disse.

Sametinget derimot har de som har deltatt i undersøkelsen liten tiltro til.

Over 70 prosent sier seg uenig at at Sametinget har de beste forutsetningene for å samordne og sikre synergi mellom ulike språktiltak.

90 prosent er enig i at Fylkesmannen som tilsynsmyndighet bør ha ansvaret for samiske språktiltak rettet mot opplæringssektoren, og av disse er over 2/3 helt enig.

– Vi er litt akterutseilt

Flere forteller i rapporten at de opplever det som at Sametinget er opptatt av likhet og at dette gir seg utslag i at sørsamisk og lulesamisk språk ikke får de nødvendige forutsetningene for utvikling.

De etterlyser mer helhetlig tilnærming på språknivå der det er likeverdighet mellom språk som settes i fokus.

Paulsen tar lulesamisk fjernundervisning som et eksempel.

– Vi skriver 2015 og i år kom de to første lærebøkene til videregående skole og det sier litt om utfordringene vi sliter med. Jeg føler at Sametinget ikke klarer å prioritere oss. Vi er litt akterutseilt hva gjelder læremidler og språktiltak, og vi ligger også svakt an i UNESCOs liste over svært truede språk. Alvorligheta som ligger i det føler jeg ikke blir nok prioritert av Sametinget, sier Paulsen.

– Bør løfte opp sør- og lulesamisk

Paulsen mener at man for en liten periode bør løfte opp både lule- og sørsamisk gjennom enkelte tiltak.

– Nordsamisk har jo også sine områder der man har sine utfordringer, men hvis man løfter dette på et språklig perspektiv og et prinsipielt nivå, så mener jeg det at man må gi ekstra ressurser til både lule- og sørsamisk for ett eller to år for i større grad å gjøre opp for forskjellen som er. Det er ikke snakk om mye penger, kanskje opp mot en million kroner for å utjevne forskjellen.

– Vil du da nedprioritere nordsamisk?

– Det er ikke snakk om å nedprioritere, det handler å ta midler der det er mulig og faktisk gi litt ekstra til både lule- og sørsamiske områder, sier Paulsen.

Vil løfte saken til Sametinget

Paulsen vil som sametingsrepresentant for Høyre ta saken opp på Sametinget..

– Så lenge man klarer å snakke om dette på et prinsipielt nivå, tror jeg at man i felleskap skal finne løsninger. Det er ikke snakk om å nedprioritere andre språk, men man må se at det er nødvendig å se også på de lule- og sørsamiske områdene, sier han.

Sametinget har plenumsmøte i desember, der neste års budsjett skal vedtas.

– Vi er underfinansiert

Sametingspresident Aili Keskitalo mener at Sametinget tar ansvaret de har for lulesamisk og sørsamisk språk.

– I 2013, 2014 og 2015 har Sametinget til sammen bevilget 24,5 millioner til språkrelaterte lulesamiske tiltak, når vi regner med både læremidler, språktiltak, barnehagetilskudd, stipender, tospråklighetsmidler og språksenter, sier Keskitalo.

.Hun viser til at tallet for 2015 er omlag 8 millioner kroner.

– Selvfølgelig skulle vi ønske å bruke enda mer, men dessverre er vi stadig underfinansiert fra statlig hold, sier Keskitalo.

– Må bygge tillit

Sametingspresidenten medgir at de har en jobb å gjøre med tillitsbyggingen til språkmiljøene i Nordland.

– Rapporten fra Nordlandsforskning er veldig nyttig for oss, og den viser at vi må prioritere dialog med språkmiljøene enda tettere, sier hun.

Hun mener at det er en selvfølge at det samiske folket representert gjennom Sametinget skal ha selvbestemmelsesrett over de samiske språkene,

– Vi arbeider stadig med å bli bedre på dialog med aktørene i felten. Men jeg skjønner hvorfor det kan virke som det tar lang tid, for vi har begrenset kapasitet, som skyldes den nevnte underfinansieringen, avslutter Keskitalo.