Hopp til innhold

Språkhindring for Olaf (85) – igjen

Han uttrykker seg helst og best på sitt samiske morsmål – pensjonist og elvesame Olaf Hansen. Men på offentlige folkemøter opplever han stadig språklige hindringer.

Sverre Pedersen (f.v) og Olaf Hansen

Olav Hansen (t.h) på folkemøtet som Tanavassdragets fiskeforvaltning nylig arrangerte ved Tanabru.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Olaf Hansen (85) fra Båteng i Tanadalen er en samfunnsengasjert borger. Han benytter ofte anledningene til å dra på folkemøter i hjemkommunen Tana.

Nylig ble det arrangert folkemøte ved Tanabru, i regi av Tanavassdragets fiskeforvaltning. Formålet med møtet var å legge frem forslag og innhente innspill, til fremtidige fiskeregler for Tanavassdraget.

Elvesamen Olaf Hansen var så og si en selvskreven gjest her, all den tid pensjonisten har vært garnfisker og laksebreveier siden lenge før krigen.

Han er dermed en av de som blir berørt av eventuelle endringer i fiskereglene for Tanavassdraget.

Men samisk – det får han ikke alltid snakke, ei heller på offentlige tilstelninger i sin egen samiske hjemkommune.

Folkemøtet omkring fiskeregler for Tanaelva, var intet unntak for han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tanavassdraget fiskeforvaltnings folkemøte ved Tanabru

Fra Tanavassdraget fiskeforvaltnings nylige folkemøte ved Tanabru.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

«Kan han ikke norsk?»

For da Olaf Hansen ønsket å stille spørsmål på folkemøtet på samisk, til vassdragsforvaltningens direktør Hans Erik Varsi, kom det reaksjoner fra ikke-samisktalende tilstedeværende.

Direktør Varsi repliserte at han bare skulle svare kort til Olaf Hansen på samisk.

Men da ble det stilt spørsmålstegn ved Olaf Hansens norskspråklige kompetanse.

Hør hvordan dette gikk på folkemøtet – her:

– Vi er et privat forvaltningsorgan

Hans Erik Varsi

Direktør Hans Erik Varsi Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

På folkemøtet var det ingen samisk-norsk tolk tilstede – som ville ha muliggjort at Olaf Hansen og andre førstespråklig samisktalende, kunne ha snakket samisk.

– Når vi har kveldsmøter sånn som i dag, så har vi valgt å ikke ha tolk – grunnet tidsknapphet, sier vassdragsforvaltningens direktør, Hans Erik Varsi.

Han sier at Tanavassdragets fiskeforvaltning ikke har glemt samisken. Han mener at forvaltningen såvisst er åpen for samisk språkbruk.

– Når Olaf snakker på samisk til oss, så får han selvfølgelig også svar på samisk, sier Varsi.

– Men det finnes jo regler på dette området?

– Ja, regler finnes det. Men vi er et privat forvaltningsorgan, og har dermed noe slakkere regler i forhold til tolke- og språkforpliktelser, svarer Varsi.

– Den forklaringen godtar jeg ikke

Det svarer en noe opprørt, og fortsatt like språkengasjert Olaf Hansen, når NRK Sápmi slår på tråden til han i etterkant av folkemøtet.

– Det er irrelevant hva slags organ de er. De har en offentlig oppgave, fordi de forvalter et vassdrag hvor hele området er samisk, og hvor samisk er et godkjent offentlig språk, svarer Hansen.

Han godtar dermed ikke forklaringen til Varsi.

Garanterer tolk til neste møte

Men direktør Hans Erik Varsi i Tanavassdragets fiskeriforvaltning informerer om at på folkemøtet i Polmak, som arrangeres på dagen, vil det være tolk tilstede.

– På dagsmøtet har vi bedre tid, så der har vi anledning å tilby tolketjeneste, sier Varsi.

Det betyr at dersom Olaf Hansen ønsker å si sin hjertens mening – på samisk – om fremtidens fiskeregler for Tanaelva, så må han møte opp på folkemøte – en gang til.

Hør direktør Hans Erik Varsi her (på samisk):

  • Se folkemøteplanen til vassdragsforvaltningen – her (ekstern lenke)

Ikke første gang Olaf opplever språkhindringer

Det er for øvrig ikke første gangen at pensjonist Olaf Hansen opplever språkkrøll fordi han ønsker å bruke sitt samiske førstespråk i offentlige anledninger.

Noe lignende skjedde på et folkemøte i forbindelse med kommunevalget i Tana, høsten 2011.

Hør lengre radioreportasje (på samisk) om hvordan det gikk den gangen – her:

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.