Anna Melkeråen fra Haugesund elsker å snakke samisk. Nå håper hun at budsjettkutt ikke skal gjøre tilbudet dårligere i språksentre.
De samiske språkene står på Unescos liste over truede eller sterkt truede språk.
For å bevare og styrke de samiske språkene er det etablert flere samiske språk- og kultursentre i Norge. Sametinget finansierer 13 av disse sentrene. I 2019 fikk de direktestøtte på tilsammen 12.532.000 kroner.
– Det er trist hvis andre ikke får nyte godt av det fine tilbudet som jeg har, sier Anna Melkeråen.
Hun er psykolog, har bodd i Karasjok i to og et halvt år. Anna er en av de flittigste brukerne av språksenterets tilbud. Hun deltar ofte i et opplegg som kalles for «hállanhállu» (snakkeglede) i regi av språksenteret i Karasjok.
Selve samiskopplæringen har hun fått gjennom et firma, som tilbyr samiskkurs.
– Det er fint å kunne samisk og ha kjennskap til samisk kultur når man bor i Karasjok, fastslår Melkeråen.
– Vanlige folk må ta smellen
Daglig leder Gudrun Eliissá Eriksen Lindi ved Kárášjoga Sámi giella- ja kulturguovddáš mener at også et lite budsjettkutt kan ha store negative konsekvenser for språksenteret.
– Det er vanlige folk som må ta smellen for regjeringens politikk. Språk- og kultursenteret er for befolkningen i Karasjok. Det er trist hvis vi blir å kutte noe av tilbudet, sier Lindi.
Slakter statsbudsjettet
Mandag gikk sametingsråd Henrik Olsen hardt ut mot regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Han kaller det for et krisebudsjett når det gjelder bevilgninger til Sametinget.
Olsen kaller det for et krisebudsjett for Sametinget.
– Det å drifte Sametinget og alle de eksterne institusjonene tinget gir støtte til får en reell nedgang på tilsammen 14 millioner kroner, påpeker Olsen.
Statssekretær Anne Karin Olli (H) forsvarer regjeringens kuttforslag.
– Det norske fellesskapet har måttet tåle kutt i budsjettet til neste år. Derfor må Sametinget også tåle slike kutt på lik linje med andre statlige virksomheter, argumenterer Olli.