Hopp til innhold

SPR får utvidet observatørstatus i Nordisk råd

Nordisk råd bevilger Samisk parlamentarisk råd (SPR) utvidet observatørrett. Medlem i Nordisk råd Torgeir Knag Fylkesnes er ikke fornøyd med dette. Han vil at samene får fullt medlemsskap i Nordisk råd på lik linje med alle de andre folkene i Norden

Aili Keskitalo, Ingrid Inga ja Tiina Sanila Aikio

Aili Keskitalo fra Sametinget i Norge, Ingrid Inga fra Sametinget i Sverige og Tiina Sanila Aikio fra Sametinget i Finland

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Utvidet observatørstatus innebærer at samiske representanter får rett til å delta i utvalgsmøter i Nordisk råd der spørsmål som berører samene behandles. Den utvidede observatørstatusen gir ikke de samiske representantene stemmerett. Utvalgene avgjør hvilke møter de samiske representantene innkalles til.

Nordisk råds presidium la fram forslaget om utvidet observatørrett. Forslaget ble godkjent etter avstemning, hvor én stemte mot dette.

De tre sametingene har allerede observatørstatus i Nordisk råd, noe som gir dem rett til å delta på Nordisk råds sesjon.

Torgeir Knag Fylkesnes

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Ikke helt fornøyd med vedtaket

Medlem i Nordisk råd Torgeir Knag Fylkesnes (SV) er ikke helt fornøyd med vedtaket. Han ville ha fullt medlemsskap til SPR.

– Dette var bare en forsterking av et samarbeid. Det samene ønsket var jo å bli inkludert, og ikke bare et samarbeid hvor man står utenfor og kan komme på møter.

Vil ha fullt medlemskap

Samene har argumentert for fullt medlemskap med henvisning til sin status som anerkjent urfolk i Norden, noe som atskiller dem fra andre nordiske minoritetsgrupper.

Samisk parlamentarisk råds status i det offisielle nordiske samarbeidet har blitt diskutert siden rådet leverte inn en søknad om medlemskap i Nordisk råd i desember 2014. Søknaden kunne ikke godkjennes med henvisning til Helsingforsavtalen, som slår fast at Nordisk råd består av representanter for suverene staters parlamentariske forsamlinger. De selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland, som alle tre har lovgivende forsamlinger, har tidligere fått dispensasjon fra denne regelen.

– Forbannet over argumentasjonen

Knag Fylkesnes synes det er merkelig at man viser til Helsingforsavtalen når man sier at SPR ikke kan få fullt medlemsskap.

– Jeg ble ganske forbannet over argumentasjonen. Man la seg på formaliteter som ikke har noe med saken å gjøre, for på den måten å skjule at man faktisk ikke ønsker å inkludere SPR i Nordisk råd. Det synes jeg er veldig synd. Det viser egentlig bare hvor kort vi faktisk er kommet som samfunn.

Likevel sier Knag Fylkesnes at det er et lite steg i riktig retning, og nå kommer SV til å diskutere saken i sin gruppe. De vil ha en endring av Helsingforsavtalen, og det mener de ikke er noe problem, siden Helsingforsavtalen er blitt endret med jevne mellomrom siden den ble til.

– Vi kommer antakeligvis til å ta opp et forslag selv der vi foreslår at Helsingforsavtalen skal endres, sånn at samene får medlemsskap i Nordisk råd på lik linje med alle de andre folkene i Norden.

Kåre Simensen (Ap)

Medlem i Nordisk råd Kåre Simensen (Ap)

Foto: Finnmark fylkeskommune/Åserud

– Må gå i oss selv

Medlem i Nordisk råd Kåre Simensen (Ap) fra Alta var på talerstolen og sa at man må slutte å snakke om vi og dem.

– Hvis vi ønsker å være inkluderende, og at vi skal føle oss som et vi, så er det bare meg og deg som kan være med på å avgjøre det. Den problemstillingen gjelder ikke bare i forhold til det samiske folket, men vi ser det også i forhold til flyktninger, at det er vi og dem. Vi gjør oss viktigere enn de andre. Jeg tror vi må gå i oss selv og etterhvert forstå at vi utgjør et hele, men vi har ulik etnisk bakgrunn, sier Simensen.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.