Frykter språkdebatten splitter samer

En undersøkelse utført av NRK viser at flertallet av sametingspolitikere mener at sametingspresidenten ikke må kunne snakke samisk.

• Les også: Presidenten må ikke kunne samisk, mener sju av ti samepolitikere
• Loga maid: Presideanta ii dárbbaš máhttit sámegiela, oaivvildit eanaš politihkkárat

Dette har engasjert og vekt følelser hos mange.

– Jeg har observert at det fortelles en historie om et splittet Sápmi, med en samiskspråklig elite på den ene siden, mot de som holdes utenfor og gjerne foretrekker norsk, på den andre siden. Språkdebatten fungerer ofte som en motor i denne polariseringen.

Det sier leder for Norske Samers Riksforbund (NSR), Runar Myrnes Balto, som har skrevet kronikken Ikke kjøp historien om det splittede Sápmi.

– Det er et et bilde jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg ser heller at vi er et samlet folk med svært forskjellige erfaringer, der folket ser verdien i våre dyrebare språk. Det mangfoldet er vår styrke, sier han bestemt.

Hard debatt

Myrnes Balto mener samer ikke trenger en konflikt basert på deres språklige utgangspunkt.

– Det finnes store utfordringer i det samiske samfunnet på grunn av fornorskningen. Over halvparten av den samiske befolkningen har ikke fått lært seg samisk, understreker han og fortsetter:

– Når det blir en debatt i mediene med skarpe konfliktlinjer så vet vi at det også sprer seg til sosiale medier, hvor det rett og slett kan bli ganske ubehagelig for mange.

Han stiller spørsmålene:

– Hjelper det noen av oss dersom den ene siden føler seg mer og mer utestengt fra det samiske fellesskapet, mens den andre siden igjen føler seg angrepet og mistenkeliggjort fordi de prøver å bevare deres hjertespråk?

Samfunnsansvar

Nyhetsredaktør i NRK Sápmi, Jan Roger Østby, mener debatten er viktig.

– NRK Sápmi skal oppdatere, avdekke og skape debatt om saker som er viktige for samer – og om samer. Språkkompetansen til en sametingspresident er en slik diskusjon, som publikum er opptatt av.

Han understreker at slike debatter har en hensikt, og at vi må tørre å snakke om saker som engasjerer og vekker følelser.

– Åpne diskusjoner er med på å styrke de samiske språkene, samisk identitet og kultur.

Hverdagskamp

Det kreves samiskkunnskap fra leger, sykepleiere, administrasjonen og ledere i samiske institusjoner slik som Samisk høyskole og NRK Sápmi.

Hvorfor er det da så vanskelig å slutte seg til at sametingspresidenten må kunne samisk?

Språkarbeider og språkforkjemper, Ánne Márjá Guttorm Graven, syns ikke det er et lett spørsmål å svare på.

– Jeg tror at det er en vanskelig og mangesidig sak. Og jeg tror ikke man kan svare på noen få minutter om sametingspresidenten skal kunne språket eller ikke. Så jeg vil ikke svare her på om jeg mener at presidenten skal eller ikke skal kunne samisk.

For henne er det samiske språket viktig og hun kjemper hver dag for å styrke og bevare det..

– Jeg oppdrar to samisktalende barn i et norsk miljø. Vi kjemper for språket hver eneste dag. Det går ikke én dag hvor jeg ikke tenker at jeg burde prioritere samisk enda mer. For eksempel ved å se samisk på TV, velge å høre samisk. Det er en hverdagskamp.

Språk skal debatteres

Myrnes Balto mener en debatt om hvilke tiltak man kan sette i gang for språkbevaring vil være mer hensiktsmessig enn en debatt om språkkrav til presidenten.

– Jeg tror språket vil ha større nytte av en debatt hvor vi ikke starter med en konfliktfylt og polarisert debatt, men at vi heller diskuterer hva vi kan gjøre for å bevare språkene og gjøre dem tilgjengelig for flere.

Han understreker at det allikevel er viktig å ha en debatt rundt språk.

– Vi må gjøre alt vi kan for å sikre at de samiske språkene får en levende fremtid, og samtidig passe på å inkludere alle i det samiske fellesskapet. Jeg håper vi får diskutert språkpolitikk i valgkampen, for det er noe av det viktigste vi har, fastslår han.

Les også: – Jeg er et kjempegodt forbilde selv om jeg ikke kan samisk

Loga maid: – Lean buorre ovdagovva vaikko in sámás