Hopp til innhold

Vil betale 30.000 kroner per gaupe

Lyngen kommune har inngått spleiselag med flere lokale næringer om å utbetale 30.000 kroner for hver gaupe som felles. Det liker WWF Norge dårlig.

gaupe

Lyngen sau og geit, Reindrifta og Lyngen kommune lover 30.000 kroner for hver gaupe som felles i Lyngenhalvøya. WWF-Norge vil ha andre løsninger enn å utbetale skuddpremie for å få bukt på gaupeplagen.

Foto: Wikimedia commons

Lyngenhalvøya i Troms skal være fri for gaupe, men det finnes fremdeles gaupe i området. Derfor byr kommunen, Lyngen Sau & Geit og reindrifta skuddpremie for hver gaupe som felles.

Mister dyr på beite

Både saue-, geite- og reindriftsnæringa mister mer dyr til rovdyr enn normalt på grunn av gaupe.

– Derfor er det naturlig at også vi er med spleiselaget på skuddpremie for gaupa, sier leder for Rendalen reinbeitedistrikt, Mikkel Isak Kemi.

Reagerer

Sverre Lundemo i WWF Norge

WWF-Norge er sterkt imot at Lyngen kommune vil honorere jegere som feller gaupe. – Nei, finn andre tiltak som hindrer tap av sau og rein til gaupa, sier rådgiver i WWF Norge, Sverre Lundemo.

Foto: Privat

Natur- og miljøorganisasjonen WWF Norge reagerer kraftig på at Lyngen kommune har innført skuddpremieordning under lisensjakta på gaupe i Lyngen. Det sier rådgiver i WWF Norge, Sverre Lundemo.

– Det må finnes andre tiltak for holde gaupa unna både sau og rein, som å bruke gjerder eller øke gjetingen.

WWF Norge har nå sendt brev til Lyngen kommune hvor de anbefaler kommunen å avvikle ordningen. Lundemo sier til NRK Sápmi at de ikke er i mot gaupejakt, men at de er imot å betale skuddpremie.

Ønsker natur- og miljøvernorganisasjoner velkommen

Ordfører i Lyngen, Dan Håvard Johnsen sier klart ifra at natur- og miljøvernorganisasjonene ikke har kompetanse til å si hvordan man skal ha det i Nord-Norge.

Ordfører i Lyngen, Dan Håvard Johnsen

Ordfører i Lyngen, Dan Håvard Johnsen ser det som et meget bra tiltak å gi skuddpremie for gaupa i håp om å felle flere. – Gaupa skal jo ikke være på Lyngenhalvøya, sier han.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

– Lyngen er B-område for rovdyr, noe som betyr at det ikke skal være ynglende rovdyr her. Derfor har vi igangsatt tiltak for å redusere gaupebestanden her sier Johnsen.

– Hvis natur- og miljøorganisasjonene aksjonerer mot dere, hva gjør dere da?

– De er velkommen til Lyngen, for da kan de se hvordan forholdene er her i Nord-Norge sier Johsen.

Mange beitedyr i Lyngen

I Lyngenhalvøya er det ca. 12.000 beitedyr under beitesesongen.

– Av dette blir mellom 300-500 sau og rein tatt av rovdyr, sier styremedlem i Lyngen Sau & Geit, Frank Valø.

Ifølge Valø taper beitenæringen 1,7 millioner kroner hvert år.

– Skuddpremie er et godt og billig tiltak, mener Kemi.

Det var Nationen og Framtid i Nord som først omtalte saken.

Korte nyheter

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset