Hopp til innhold

Fair Play både på og utenfor banen

30.000 barn og unge fra hele verden møtes på nøytral grunn for å spille fotball sammen.

Norway Cup

30.000 unge spillere fra mer enn 50 nasjoner deltar i år på Norway Cup og for mange er dette årets høydepunkt.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Terje Lund

Styreleder Terje Lund i Norway Cup.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Norway Cup handler naturlig nok mest om fotball. Hvert år stiller håpefulle lag til verdens største fotballturnering som arrangeres i Oslo med ambisjoner om å vinne. Men fotballturneringen handler også om vennskap, samhold og respekt for hverandre, uavhengig av hvor man kommer fra.


Å overnatte på samme skole som et lag fra Afrika eller Afghanistan, eller å spille mot et lag fra Gaza, gir barn og unge et perspektiv på at ting er større enn bare Norge, sier styreleder Terje Lund i Norway Cup.

– Vi står for et fargerikt fellesskap og det er viktig for oss å ta vare på folk uansett bakgrunn, hudfarge eller religion. Fotball er et universelt språk som snakkes i alle land, og som dreier seg om lek og moro med en ball, sier Lund.

– Vi er alle like

Indre Kåfjord-spiller Ingvild Rundberg

Kaptein Ingvild Rundberg har hatt det morsomt på Norway Cup, selv om laget tapte.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

For jentene i Indre-Kåfjord har også Norway Cup vært en minnerverdig opplevelse. Det er faktisk 30 år siden sist et lag fra Indre-Kåfjord deltok i Norway Cup, og selv om det heller ikke denne gangen ble seier, reiser jentene hjem med smilet i behold. Spesielt morsomt har det vært å teste nivået sitt.

– Vi spiller bare mot andre nordnorske lag i serien i Nord-Troms og nå har vi fått spille mot lag som vi ellers aldri ville møtt. Vi har bare spilt i små turneringer i nord, her møter vi folk fra hele verden som liker å spille fotball, sier kaptein Ingvild Rundberg (14).

For jentene i laget har Fair Play – det å respektere hverandre og oppføre seg skikkelig både på og utenfor banen, vært naturlig fra starten av. Som et lag fra et samisk område, er jentene også vant til å leve i et kulturmangfold. Kaptein Ingvild Rundberg mener at det er viktig å bekjempe rasisme også i fotballsammenheng.

– Selv om man spiller mot noen som kanskje ser annerledes ut enn deg selv, så betyr ikke det at de er dårligere enn oss. De kan være like gode som oss i for eksempel fotball, sier hun.

– På banen er vi alle like. Alle vil vinne, sier hun med et smil.

Norway Cup

Jentene fra Indre Kåfjord 1 møtte Nes/Ringsaker til 16-delsfinale i B-sluttspillet i går. Motstanderne ble for sterke og stillingen ble 3-1.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Viktigere enn før

På Ekebergsletta i Oslo har man i alle år forsøkt å bekjempe rasisme. Etter terrorangrepene som var begrunnet med et hat mot mangfoldet, er det desto viktigere å holde et slikt fokus.

– Spesielt nå da landet er i en veldig spesiell situasjon, ser vi at fotball skaper relasjoner mellom alle slags mennesker, sier Terje Lund.

Norway Cup inviterer hvert år mellom 20 og 30 lag fra den såkalte tredje verden og områder som er rammet av fattigdom og nød, og samarbeider med en rekke organisasjoner for å hente slike lag til Norge. Spillere fra fattige og farlige nasjoner møter spillere fra rike og trygge land for å bli kjent og for å ha det moro sammen, totalt 30.000 barn og unge fra 50 nasjoner.

I år er det blant annet lag fra Ulambator i Mongolia på Ekebergsletta i tillegg til lag fra Irak, Afghanistan, Kenya og mange andre land.

Opplevde samehets

Ronja Christine Oskal

Målvakt Ronja Christine Oskal i Kautokeino IL.

Foto: Privat/ktk-jenter.weebly.com

Men til tross for arbeidet som legges ned i å bekjempe rasisme, er det ikke alt grums som man lykkes med å kvitte seg med. Spillerne på Kautokeino ILs jentelag har denne uken opplevd å få ropt skjellsord etter seg under kamper, noe som også trener Svein Egil Oskal bekrefter overfor NRK Sápmi.

– Det har vært litt rasisme mot oss siden vi er samer. På sidelinja har folk ropt etter oss, sagt at vi ikke hører til her og at vi skal pelle oss tilbake til Kautokeino, sier målvakt Ronja Christine Oskal (15).

Enkelte av spillerne har også opplevd at fremmede tilskuere plutselig bryter ut i latter og joik på sidelinja.

– Det har vært ubehagelig.

– Men hva tenker du og de andre jentene om at sånt skjer?

– Vi kan ikke bry oss om det. Vi tenker at dersom folk har lyst til å bruke tid og energi på sånt, så får de bare gjøre det, sier Ronja Christine Oskal.

– Ikke akseptabelt

Styreleder Terje Lund i Norway Cup synes at det er forferdelig leit at slike ting skjer, og sier at man fra turneringsledelsen ikke kan unngå uønsket atferd fra tid til annen. Med nærmere 50.000 mennesker på Ekebergsletta hver dag, er det umulig å kontrollere alle. Likevel er ikke slike hendelser akseptabelt.

– Vi er opptatt av at det skal være en god tone mellom spillerne, men det står også i vårt regelverk at det er lagenes ansvar at deres supportere oppfører seg ordentlig. Det er ikke akseptabelt og dersom upassende opptreden finner sted, kan laget få bot og andre sanksjoner, sier Terje Lund.

Han oppfordrer de samiske fotballspillerne til å ta kontakt med turneringsledelsen for å rapportere om slike tilfeller, slik at de kan rydde opp i det.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK