Hopp til innhold

Spår opptur for samiske næringer

Statsministeren har tro på at Nord-Norge vil stå for brorparten av verdiskapningen de neste årene. Det betyr også store muligheter for de som driver med samiske næringer.

Statsminister Erna Solberg på konferansen Nord i sør.

Statsminister Erna Solberg mener at samisk og nord-norsk reiseliv har en lys framtid.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg tror jo at for eksempel innenfor reiselivsvirksomhet så kommer de samiske næringene til å være en godt integrert del av de, sier statsminister Erna Solberg,

Dette mener hun vil være et av resultatene av at det økonomiske tyngdepunktet flytter seg stadig lengre nordover.

Solberg snakket til nærmere 400 næringslivsutøvere og andre interesserte som deltok på konferansen «Nord i sør», som ble arrangert i Oslo onsdag. Målet med konferansen er å fremme nordnorsk utvikling, og å sette Nord-Norge på dagsorden.

Sjømat og en helt annen kultur

Sjømateksport er utvilsomt fortsatt viktig for Nord-Norge, påpekte Solberg, og lovet å satse mer på sjømateksport og gjøre produksjonen mer effektiv.

Reiselivsnæringen er også et viktig satsingsområde for regjeringen, og Solberg varslet at det kommer stortingsmelding om reiseliv i løpet av 2016.

Nord-Norge stiller i en klasse for seg, når det gjelder reiseliv, mener statsministeren.

– Det er en del av opplevelsen av noe helt annet når du får kommer til Nord Norge, det er nordlys, det er natur det er også det at folk lever med en helt annen kultur, en annen bakgrunn som er viktige deler av dette, sier Solberg.

– Spennende drivkraft

De neste årene vil det også åpne seg nye muligheter for de som baserer sin næringsvirksomhet på samisk kultur, tror statsministeren

– Jeg mener at det i samisk kultur og annet ligger mye spennende drivkraft fremover på helt andre områder, kunst,kultur men også på blant annet vanlig forskningsaktivitet, sier Solberg.

– Burde sagt dette fra talerstolen

Johan Vasara

Johan Vasara er ordfører i Kautokeino.

Foto: Åse Pulk/NRK

Samiske næringslivsutøvere var det heller få av blant konferansedeltakerne på Radisson Blu Plaza. Ordføreren fra den største samiske kommunen hadde derimot tatt turen til Oslo. Johan Vasara (Ap) fra Kautokeino er glad for at statsministeren har tro på samisk reiseliv.

Han skulle bare ønske at Solberg hadde valgt å nevne dette under sitt innlegg på konferansen. '

– Det er jo bra at statsministeren også sier noe om samiske næringers utsikter i nord, vi er jo mange som ser muligheter innen samisk reiseliv, spesielt i et nordisk perspektiv, i Kautokeino samarbeider vi med finske reiselivsutøvere, og det er også naturlig å vurdere samarbeid med turistnæringen i Sverige, og jeg hadde virkelig forventet at statsministeren hadde trukket fram dette om samisk reiseliv i sin tale sier Vasara.

Hvorfor?

– Her på denne konferansen er det nordiske aktører, det er flere sentrale norske og nordnorske aktører som skal utvikle næringslivet i nord, og da synes jeg det er underlig at samiske næringer, som også er en viktig del av næringslivet i nord, ikke nevnes av statsministeren under innlegget hennes, sier Vasara.

Korte nyheter

  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • Sáme filmma l nuppát buoremus amásgielak filmma

    Strijmmimdievnastus Netflixa ådå filmma «Stjålet» (Suolludahka) almoduváj bierjjedagá vuoratjismáno 12. biejve, ja dat rájes la Netflixan 7,1 millijåvnå vuosádusá læhkám.

    Filmma l nuppát ienemusát gehtjadum amásgielak filmma globála dásen Netflixan.

    – Iv la duosstam vuorddet. Dát la sierralágásj ja ihkeva suohtas, javllá dåjmadiddje Elle Marja Eira NRK:aj.

    Filmma l vuododum sáme girjjetjálle Ann-Helén Laestadiusa románas, ja dassta l Peter Birro mánusav tjállám.

    Subtsas la nuorra nissuna birra guhti álggoálmmuga árbev bælostahttá, væráldin gånnå amásballo oabllu, dálkádakrievddama ællobargov ájtti ja nuora iesjsårmmimav válljiji gå dille l gássjel divnajda.

    Filma buvtadiddje Khalil Al Harbiti, Kolibri Productions:as, miejnni filmajn la geldulasj politihkalasj tiebmá mij duodaj la ájggeguovddelis.

    Suv mielas la buorre gå filma gæhttje bessi gæhttjat dákkár histåvråjt, mij la dálásjájge dáhpádusáj birra.

    Al Harbiti jáhkká histåvrrå máhttá dæhppot moadda vájmojda væráldav birra, sierraláhkáj álggoálmmugijda.

    Filma dåjmadiddje Eira la juo ådå filmmaprosjevtajn barggamin.

  • Ny leder i Samisk kunstnerråd

    Loga sámegillii.

    Lemet Ánde Buljo er valgt som ny leder for Samisk kunstnerråd.

    Samisk kunstnerråd har 300 medlemmer, med Juoigiid searvi, Samisk kunstnerforbund, Samisk forfatterforening, Samiske komponister, Sámi Lávdi og Mun dajan som medlemmer.

    Buljo sier at han ble spurt om å lede rådet før påske, og har mange saker som gjør at han tar over ledelsen. Et av hjertesakene er kunstnerpolitikk. Buljo ønsker å forbedre kunstneres levekår.

    Samisk kunstnerråd ble etablert i 1987, og målet med rådet er å fremme god og mangfoldig samisk kunst.