Hopp til innhold

Spår at den nye nasjonaljoiken kommer til å erstatte nasjonalsangen

Å joike var lenge forbudt, nå har samene valgt å løfte frem joiken en gang for alle ved å velge en nasjonaljoik.

Siden midten av 1980-tallet har samene sunget «Sami soga lavlla» i høytidelige tilstellinger.

Nå kan derimot sangen kanskje få konkurranse, da det nylig ble bestemt at Nils-Aslak Valkeapääs joik, «Sámi eatnan duoddariid» skal være samenes nasjonaljoik.

– Det har lenge vært snakk om nasjonaljoik, men først i 2017 ble det fremmet et forslag om at en nasjonaljoik burde bli vedtatt. Det har vi gjort nå, og det er en fin stund for det samiske folket.

Ol Johan Gaup

SYMBOL: Ol-Johan Gaup sitter i symbolutvalget, som det samiske parlamentariske rådet og Samerådet har opprettet symbolutvalg for å utvikle samiske nasjonale symboler, blant annet har de fremmet forslaget om at «Sámi eatnan duoddariid» skulle bli valgt som nasjonaljoik.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Det sier Ol-Johan Gaup som har sittet i symbolutvalget som har stått for å fremme forslaget til nasjonaljoiken.

– Joik har vært alltid vært en naturlig del av den samiske kulturen. Joik er kommunikasjon, mimring og en form for historiefortelling. Det var lenge forbudt å joike, men heldigvis forsvant den aldri. Noe av grunnen til det tror jeg er fordi den er så sterkt forankret i vår kultur.

Loga ášši sámegillii: Einnosta «Sámi eatnan duoddariid» váldit sámi soga lávlaga saji

Sámi soga lávla
Sámi soga lávla

Fra NRK-programmet Sámi álbmotbeaivi - feiringen av samenes nasjonaldag i 2021.

Fra NRK-programmet Sámi álbmotbeaivi – feiringen av samenes nasjonaldag i 2021.

Skolebarn fikk ikke lov til å joike

Historisk sett har joiken i lengre tid sett ned på. I enkelte steder som på skolen var det forbudt for barna å joike. Dette var et følge av fornorskningspolitikken i Norge i 1950-tallet, som gikk ut på å undertrykke den samiske kulturen. Joiken ble derfor lenge sett på som noe ulovlig og skamfullt.

Ifølge Gaup var scenen et viktig vendepunkt for joiken.

– Vendepunktet kom i begynnelsen av 70-tallet, når man begynte å arrangere konserter med tradisjonell joik, og joiken på det viset ble løftet frem i det offentlige rom. Frem til da var joiken gjemt bort og kun hørt i hjem og under private tilstellinger, forklarer han.

Erstatter nasjonalsangen

Professor ved Samisk høgskole Harald Gaski er glad for at en nasjonaljoik er blitt vedtatt, og spår nå at nasjonalsangen kommer til å bli erstattet.

Harald gaski holder en tale under den 22. samekonferansen.

GOD VENN: Professor ved Samisk høgskole, Harald Gaski var selv god venn av den avdøde folkekjære artisten Nils-Aslak Valkeapää.

Foto: Nelly Anna Karolina Engström / NRK

– Jeg har en følelse på at joiken kommer til å erstatte nasjonalsangen. Det blir spennende å se hvilke av de som man får høre på nasjonaldagen om noen år.

Ifølge Gaski er joiken mer naturlig for samer enn å synge, og at den er av større betydning enn det sang er.

Sier mye om hvordan vi ønsker å styrke samfunnet

Den unge samiske musikeren Petra Laiti, er ikke overrasket over valget på nasjonaljoiken.

– For mange samer tror jeg joiken «sámi eatnan duoddariid» er deres første møte med joiken. Jeg kan liksom ikke se for meg at noen annen joik skulle bli valgt, den har liksom alltid vært der i hvert fall i min generasjon.

Petra Laiti om nasjonaljojk

NASJONSBYGGING: Petra Laiti er en ung samisk artist. Hun tror ikke at noen andre enn «Sámi eatnan duoddariid» kunne bli valgt som nasjonaljoik.

Foto: Nelly Anna Karolina Engström / NRK

Laiti stiller derimot spørsmål om avgjørelsen på å velge en nasjonaljoik.

– Det handler ikke om hvilken joik som blir valgt. Spørsmålet handler mer om hvorfor vi velger en bestemt joik skal gjenspeile det samiske samfunnet. For meg sier denne avgjørelsen mye om hvordan vi som et folk velger å styrke og bygge vårt samfunn. Å ha utvalgte nasjonalsymboler kommer fra den vestlige kulturen, så da kan man stille spørsmål om det er noe som er i tråd med den samiske kulturen, forklarer Laiti.

Hva foretrekker du?

Korte nyheter

  • Forventer ikke mer til sametinget

    Nordkalottfolket har ingen forventninger til at Sametinget vil få økte midler over statsbudsjettet for neste år.

    – Regjeringa har avlyst Hurdalsplattformen og alle lovnader der, vi har energikrise, og Europa er i en krigsøkonomi, og mange vil få det kjempetøft fremover, derfor forventer jeg ikke økning neste år, sier Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder for Nordkalottfolket på Sametinget. Om det skulle komme en økning så tar Toril Bakken Kåven det som en stor seier.

    – Det viktigste man kan gjøre for det samiske samfunn nå, er å bygge opp forsvaret i nord, kutte ut elektrifisering av Melkøya og sikre oss stabile priser på strøm og drivstoff fremover, som kan avhjelpe alles økonomi, skriver Bakken Kåven i en e-post til NRK.

    Parlamentarisk leder for Nordkalottfolket mener de kan gjøre mye internt med budsjett på sametinget.

    – Vi bruker altfor mye penger på oss selv og har sprengt plenumsbudsjettene med svært ineffektive møter, det kommer vi til å gi innspill til, uavhengig av hva som kommer fra regjeringen. Toril Bakken Kåven mener måtehold er en dyd man bør bli flinkere på alle sammen, nå når vi vet at tidene er vanskelige.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Nils-John Porsanger / NRK
  • Elle Sofe Sara vuittii Kritiker-bálkkašumi

    Sámi koreográfa Elle Sofe Sara oaččui Kritikerprisen 2022 dansun-bálkkašumi. Son vuittii bálkkašumi bihttán «Vástadus eana – The answer is land». Bálkkašupmi juhkkojuvvui Oslos ja lea «norsk kritikerlag» geat juhket bálkkašumi.

    Jury árvvoštallamis deattuhit ahte bihttáin nákce Sara ja su mielbargit bihttás čájehit olbmuid gullevašvuođa ja sajádaga servvodagas. Dánsuma bokte govviduvvo movt olmmoš ge sáhttá vásihit ahte massá oadjebasvuođa eallimis ja maid movt olmmoš ohcala gullevašvuođa eallimis.

    Dát dovddut leat erenoamáš áigeguovdilat vel dán váttis áiggis máilmmis, deattuvvui bálkkašumi geigemis.

    – Lea stuorra gudni oažžut bálkkašumi ja son juogada dan buohkain geat leat bargan bihttáin, logai Elle Sofe Sara.

    Son lohká iežas leat giitevaš go son eallá dakkár guovllus máilmmis gos lea friddjavuohta ja gos son dáidagiin beassá dákkár dovdduid čájehit.

    Elle Sofe Sara lea maid giitevaš go oaidná ahte dáidda mearkkaša olu olbmuide, erenoamážit dán váttis dilis mii lea dál.

    Vuoitu lea dáiddá maid Tom Gundersen lea ráhkadan.

    Elle Sofe Sara
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Olu sámegielladoaimmat Suorttáin

    Suorttáin, Nordlánddas lea Bárru giellabáikkis olu doaimmat dán čavčča ja skábma. Dáppe besset Luofoahta ja Viestterállasa sámi deaivvadit ja oahpahallat hállat sámegiela, seammás go doddjojit. Mánáide lea maid stohkan ja sámegiel eahkedat.

    – Gáfestallan lea duorastagaid gos sii geat beroštit sámegielas deaivvadit. Sis lea maid duddjon, sálbmaeahket, filbmaklubba nuoraide ja stoahkan eahkedat mánáide, muitala Anne Pedersen, Báru prošeaktajođiheaddji.

    Anne Pedersen, prosjektleder i Bárru
    Foto: Mathis / Eira