Siden midten av 1980-tallet har samene sunget «Sami soga lavlla» i høytidelige tilstellinger.
Nå kan derimot sangen kanskje få konkurranse, da det nylig ble bestemt at Nils-Aslak Valkeapääs joik, «Sámi eatnan duoddariid» skal være samenes nasjonaljoik.
– Det har lenge vært snakk om nasjonaljoik, men først i 2017 ble det fremmet et forslag om at en nasjonaljoik burde bli vedtatt. Det har vi gjort nå, og det er en fin stund for det samiske folket.
SYMBOL: Ol-Johan Gaup sitter i symbolutvalget, som det samiske parlamentariske rådet og Samerådet har opprettet symbolutvalg for å utvikle samiske nasjonale symboler, blant annet har de fremmet forslaget om at «Sámi eatnan duoddariid» skulle bli valgt som nasjonaljoik.
Foto: Kjell Are Guttorm / NRKDet sier Ol-Johan Gaup som har sittet i symbolutvalget som har stått for å fremme forslaget til nasjonaljoiken.
– Joik har vært alltid vært en naturlig del av den samiske kulturen. Joik er kommunikasjon, mimring og en form for historiefortelling. Det var lenge forbudt å joike, men heldigvis forsvant den aldri. Noe av grunnen til det tror jeg er fordi den er så sterkt forankret i vår kultur.
Fra NRK-programmet Sámi álbmotbeaivi – feiringen av samenes nasjonaldag i 2021.
Skolebarn fikk ikke lov til å joike
Historisk sett har joiken i lengre tid sett ned på. I enkelte steder som på skolen var det forbudt for barna å joike. Dette var et følge av fornorskningspolitikken i Norge i 1950-tallet, som gikk ut på å undertrykke den samiske kulturen. Joiken ble derfor lenge sett på som noe ulovlig og skamfullt.
Ifølge Gaup var scenen et viktig vendepunkt for joiken.
– Vendepunktet kom i begynnelsen av 70-tallet, når man begynte å arrangere konserter med tradisjonell joik, og joiken på det viset ble løftet frem i det offentlige rom. Frem til da var joiken gjemt bort og kun hørt i hjem og under private tilstellinger, forklarer han.
Erstatter nasjonalsangen
Professor ved Samisk høgskole Harald Gaski er glad for at en nasjonaljoik er blitt vedtatt, og spår nå at nasjonalsangen kommer til å bli erstattet.
GOD VENN: Professor ved Samisk høgskole, Harald Gaski var selv god venn av den avdøde folkekjære artisten Nils-Aslak Valkeapää.
Foto: Nelly Anna Karolina Engström / NRK– Jeg har en følelse på at joiken kommer til å erstatte nasjonalsangen. Det blir spennende å se hvilke av de som man får høre på nasjonaldagen om noen år.
Ifølge Gaski er joiken mer naturlig for samer enn å synge, og at den er av større betydning enn det sang er.
Sier mye om hvordan vi ønsker å styrke samfunnet
Den unge samiske musikeren Petra Laiti, er ikke overrasket over valget på nasjonaljoiken.
– For mange samer tror jeg joiken «sámi eatnan duoddariid» er deres første møte med joiken. Jeg kan liksom ikke se for meg at noen annen joik skulle bli valgt, den har liksom alltid vært der i hvert fall i min generasjon.
NASJONSBYGGING: Petra Laiti er en ung samisk artist. Hun tror ikke at noen andre enn «Sámi eatnan duoddariid» kunne bli valgt som nasjonaljoik.
Foto: Nelly Anna Karolina Engström / NRKLaiti stiller derimot spørsmål om avgjørelsen på å velge en nasjonaljoik.
– Det handler ikke om hvilken joik som blir valgt. Spørsmålet handler mer om hvorfor vi velger en bestemt joik skal gjenspeile det samiske samfunnet. For meg sier denne avgjørelsen mye om hvordan vi som et folk velger å styrke og bygge vårt samfunn. Å ha utvalgte nasjonalsymboler kommer fra den vestlige kulturen, så da kan man stille spørsmål om det er noe som er i tråd med den samiske kulturen, forklarer Laiti.
