Hopp til innhold

Sp og Sv ønsker byggestart for Saemien Sijte

Stortinget har nå fått Sametingets formelle tilbakemelding på statsbudsjettforslaget. Ikke uventet dreide mye av samtalen seg om penger til byggestart av to samiske kulturbygg.

Høring på Stortinget.

Sametinget på høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Sametingets direktør, Rune Fjellheim, nærmest til venstre i bildet.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Karin Andersen

Storttingsrepresentant for SV, Karin Andersen, mener det er på høy tid a Saemien Sijte på Snåsa får nye lokaler.

Foto: Stig Weston / SV

– Det er på tide at dette kommer i gang nå, og det er viktig å få inn oppstartbevilgninger, for dette har jo pågått i veldig mange år, sier nestleder i Sv`s stortingsgruppe Karin Andersen.

Bygget hun sikter til er det sørsamiske kultursenteret Saemien Sijte, som i overkant av 25 år har ventet på å få nye lokaler.

I dag er senterets drift spredt på flere midlertidige brakkebygg og deler av museumsgjenstandene som kultursenteret forvalter oppbevares i en gammel NATO-bunker.

Etterlyser politisk vilje

Sametinget var svært skuffet da statsbudsjettforslaget ble lagt frem for noen uker siden. Forslag til kutt av bevilgininger til samiske formål betyr blant annet mindre penger til utvikling av samiske læremidler og, ogmindre penger til utvikling og styrking av primærnæringer i samiske bosettingsområder, mener Sametinget.

Sametingspresident Aili Keskitalo og hennes delegasjon ga også klar beskjed til Stortinget om at regjeringens kuttforslag vil ramme samiske aviser hardt, samt de to samiske kulturinstitusjonene Saemien Sijte og Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš, dersom de igjen blir snytt for penger til byggestart.

– Stortingspolitikerne burde kjenne godt til behovet for å få realisert disse to samiske kulturbyggene, som har vært på vent i over 20 år, vi mener det finnes penger til oppstart dersom det er politisk vilje hos de som har makt og myndighet til å vedta bevilgninger, sier Keskitalo.

Fra venstre: Vibeke Larsen (Ap) , Aili Keskitalo (NSR) og Kirsti Guvsám (NSR)

Plan- og finanskomiteens leder Kirsti Guvsám og komiteens medlem, Vibeke Larsen var også med i Aili Keskitalos delegasjon på høring i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Så langt er det Venstre, et av regjeringens støttespillere, som i sitt budsjettforslag går inn for å bevilge penger til bygging både i Kautokeino og i Snåsa.

Ønsker byggestart i Snåsa

De øvrige partiene er foreløpig forsiktige med å love mer penger til samiske formål. Regjeringspartiene og støttepartiene Krf og V har såvidt startet forhandlingene, og flere av opposisjonspartiene har ennå ikke lagt fram sine budsjettforslag.

Heidi Greni

Senterpartiet har foreløpig ikke avgjort om de også vil gå inn for å støtte bevilgning til Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš, slik Venstre har foreslått, sier Heidi Greni (Sp)

Foto: Arne Kristian Gansmo

Etter høringsmøtet ga imidlertid både Sp og Sv beskjed om at de går inn for å fremme forslag om bevilgninger til bygging av Saemien Sijte.

På spørmål om SV kommer til å foreslå penger til byggestart av Saemien sijte svarte Andersen bekreftende på det.

– Ja, det vil vi, dette er jo utredet opp og ned i årevis, slik at det er på tide at de får penger til byggestart, sier Karin Andersen.

– Senterpartiet foreslo jo penger til Saemien Sijte allerede ved forrige statsbudsjett, og det er klart at vi fortsatt mener dette bør realiseres, og så håper vi inderlig at Krf og Venstre blir med oss på det, sier Heidi Greni (Sp).

Avventer støtte til Beaivváš

Også Arbeiderpartiet vil støtte bevilgning til Saemien Sijte dersom det viser seg at et flertall på Stortinget vil gå inn for oppstartbevilgning til neste år.

– Jeg skjønner at utålmodigheten er stor, særlig på Snåsa, og vi kommer til å bidra med vårt slik at prosjektet kan komme raskt i gang, så ligger jo nøkkelen hos stortingsflertallet, sier Arbeiderpartiets nestleder, Helga Pedersen.

Flere av partiene har imidlertid ennå ikke konkludert vedrørende bevilgninger til Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš.

– Det er jo enda et prosjekt som også vil kreve ekstra bevilgninger, der har vi ikke konkludert om hva vi kommer til å gjøre i budsjettsammenheng nå, først og fremst ser vi på Saemien Sijte i budsjettrunden som går nå, seir Heidi Greni i Senterpartiet.

Foreslår kostnadskutt

Svein Harberg, Stortingsrepresentant for Høyre (Aust-Agder)

Svein Harberg (H) vil gjerne undersøke om det er mulig å gjøre byggingen av Saemien Sijte billigere, slik at det er mulig å realisere bygget raskere.

Foto: Terje Heiestad

Leder for stortingets Familie- og kulturkomitè, Svein Harberg (H) var opptatt av å få i gang en dialog mellom Saemien Sijte og Kulturdepartementet. Under høringen lovet han Sametinget å ta initiativ til å få etablert en prosess mellom partene.

– Det er en lang rekke byggeprosjekter som står i kø for å bli realisert og en måte å rykke framover i køen på er å redusere kostnadene i prosjektet, ved å se på om det er noe som kan gjøres anderledes, billigere, i flere trinn , eller hva det nå kan være, sier Harberg.

Han håper at en slik prosess kan føre til at prosjektet kan realiseres raskere.

– Trenger alle kvadratmeterne

På tilhørerbenkenen i Stortingets høringssal sitter de klare til å bidra med utfyllende kommentarer.

De to som nesten er blitt faste medlemmer av sametingets delegasjon på stortingshøringer.

Sjef for Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš, Haukur J. Gunnarsson, og direktør for sørsamisk kultursenter Saemien Sijte, Birgitta Fossum.

Under høringen ville Senterpartiets Heidi Grenil vite om Saemien Sijte vet om det er mulig å gjøre bygget billigere, uten at det går utover de funksjonene som nybygget skal brukes til.

Fossum er raskt borte ved mikrofonen når det blir hennes tur til å svare.

– De arealene og kvadratmeterne som bygget utgjør nå må vi ha, de er tilpasset våre funksjoner og kvadratmeterne må derfor bibeholdes, svarer hun.

Haukur J.Gunnarsson og Birgitta Fossum.

Teatersjef Haukur J-Gunnarsson og Saemien Sijte-direktør, Birgitta Fossum, parat til å svare på spørsmål fra stortingsrepresentantene.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider oppdateres slik at det samiske navnet vises i byens logo. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK