NRK Meny
Normal

Sovjet-raketten suste rett over huset til Hermann

– Jeg var trolig den eneste som så raketten, sier Hermann Sotkajervi. I dag er det 30 år siden pasvikmannen ble vitne til noe som førte til at statsminister Kåre Willoch sendte en protest til de sovjetiske lederne i Kreml. Også USAs president Ronald Reagan ble varslet.

Sovjetisk krysserakett styrtet i Nord-Finland 2. januar 1985

Denne sovjetiske raketten av typen SS-N 3 styrtet i Enaresjøen 2. januar 1985. Her er den hentet opp fra bunnen.

Foto: YLE

Hermann Sotkajervi

Hermann Sotkajervi var trolig den eneste på norsk side som så raketten passere norsk territorium.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sotkajervi står utenfor huset sitt i Vaggetem i Pasvikdalen ved halv to tiden 2. januar 1985. Snøværet gjør dagslyset enda svakere. Plutselig smeller det kraftig rett over hodet på ham.

– Jeg så stikkflammen bak på gjenstanden. Første tanke som slo meg, var at det måtte være et militært jetfly. Jeg så den i noen få sekunder før den forsvant mot finskegrensa som bare er åtte kilometer fra hjemme mitt, forteller Hermann Sotkajervi til NRK 30 år senere.

Han går rett inn, tar telefonen og ringer først til den finske grensestasjonen. Deretter til det norske forsvaret.

– Etter noen få minutter var sjefen for de finske grensevaktene på tråden. Han ringte fra Rovaniemi. Jeg fortalte hva jeg hadde registrert, og i hvilken retning gjenstanden fløy. Han takket meg, forteller Sotkajervi som snakker flytende finsk.

Alarmen går

Omtrent samtidig går alarmen både i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet i Oslo. Observasjoner på radar bekrefter at det enten dreier seg om et fly eller en rakett.

Aftenposten torsdag 3. januar 1985

Dette er faksimile av Aftenposten 3. januar 1985. Kartskissen viser rakettens mulige ferd.

Foto: Faksimile av Aftenposten 3.1.1985

I den finske hovedstaden Helsinki er forsvarsledelsen klar over at det er en sovjetisk krysserrakett, men holder likevel denne informasjonen tett.

– Jeg har mange venner og kjenninger som bor ved Enaresjøen i Nord-Finland. De kunne fortelle om kraftig dur og så et kraftig smell. Dermed kunne vi allerede fastslå at gjenstanden måtte ha styrtet i området, forteller Hermann Sotkajervi.

Hendelsen i nord slår ned som en bombe i internasjonale og nasjonale medier. Det blir raskt slått fast at det er snakk om en sovjetisk krysserrakett trolig skutt opp fra Barentshavet enten fra en ubåt eller et overflatefartøy. Sovjetunionens marine har samtidig øvelse i området.

Ifølge Aftenposten ble den amerikanske presidenten også varslet.

– I Washington ble president Ronald Reagan igår orientert om krenkelsen av Norge og Finland, skriver avisen på førstesiden 3. januar 1985.

Artikkelen fortsetter under faksimilen

Aftenposten

Aftenposten viet forsiden til dramaet i nord 3. januar 1985. Hermann Sotkajervi er intervjuet som øyenvitnet (bilde av ham i høyre hjørne).

Foto: Faksimile av Aftenposten 3. januar 1985

Styrtet i Enaresjøen og gikk gjennom isen

Den finske overvåkningskommandoen setter inn tre helikoptere i letingen etter restene av raketten. På bakken deltar de finske grensevaktene.

– Etter anmodning fra det finske forsvaret har jeg skissert noen linjer på et kart hvor jeg mener raketten fløy. Et av helikopterne skulle hente meg slik at jeg kunne være med, men på grunn av den sterke kulden måtte det lande fordi det var for kaldt, forteller Hermann Sotkajervi til NRK.

Først i slutten av januar ble krasjstedet funnet på Enaresjøen, og etter hvert ble raketten hevet.

– I flere uker var det et medieshow. At det kom journalister og fotografer fra hele verden må nok forklares ut i fra den kalde krigen mellom øst og vest, forteller tidligere journalist Oula Näkkäläjärvi. Han dekket hendelsen for den finske rikskringkastningen YLE .

Statsminister Willoch: – En alvorlig sak

« Den kalde krigen » mellom de vestlige NATO-landene og Sovjetunioen pågår fortsatt i 1985. Derfor vekker hendelsen internasjonal oppmerksomhet.

Norske myndigheter planlegger en protest mot grensekrenkelsen.

– Nesten før vår ambassadør hadde rukket å overlevere Norges protest i rakettsaken i Moskva, ba Sovjetunionens ambassadør i Oslo igår om et møte med utenriksminister Svenn Stray. Ambassadøren innrømmet at en sovjetisk rakett hadde krenket norsk luftområde over Finnmark. Han beklaget og lovet bot og bedring, skrev Aftenposten 5. januar 1985.

På Dagsrevyen svarer en alvorstynget statsminister Kåre Willoch på spørsmålene til reporter Geir Helljesen.

Vil det bli tale om en skarp norsk protest overfor Sovjetunionen, spør reporteren.

– Jeg vil heller si en klar protest. Vi må gå ut i fra at dette er et uhell, men det er en meget alvorlig sak at øvelser drives på en slik måte at en slik krenkelse av norsk territorium kan finne sted, svarer statsministeren.

Her er innslaget i Dagsrevyen 3. januar 1985

Statsminister Kåre Willoch forteller om den norske protesten til Sovjetunionen etter grensekrenkelsen.

Dagen etter forteller utenriksminister Svenn Stray i Dagsrevyen om sitt møte med den sovjetiske ambassadøren i Oslo.

– Han hadde fått beskjed fra Moskva om at han skulle meddele den norske regjeringen at under skyteøvelser i Barentshavet sist fredag, så var en kryssende, flyvende gjenstand som ble brukt som mål under skyteøvelsene, kommet ut av kurs ved en teknisk feil. Man utelukket ikke at den kunne ha kommet inn over norsk område.

– Han understreket at den ikke hadde vært ladd og heller ikke hatt andre farlige stoffer om bord, sa utenriksministeren.

Her er innslaget i Dagsrevyen 4. januar 1985.

Utenriksminister Svenn Stray forteller om det sovjetiske beklagelsen etter at en rakett krenket norsk territorium.

Havarikommisjonen: – Feil i elektronisk styringssystem

– Nei, det var ikke skremmende, sier Hermann Sotkajervi til NRK.

Bare omlag 20 kilometer fra huset til den kjente bjørneentusiasten fra Pasvik ble raketten funnet.

– Jeg anslår at den suste omlag 300-400 meter over hustaket, sier han.

I juni 1985 bekrefter den finske havarikommisjonen at det var en rakett av typen SS-N 3 som styrtet i Enaresjøen.

– Ifølge kommisjonens rapport ble raketten brukt i luftstridsøvelser i Barentshavet. Den ble avfyrt enten fra bakken eller fra et skip. Selve ladningen i raketten var erstattet med ballast. Det var trolig en feil i det elektroniske styringssystemet som forårsaket rakettens ukontrollerte ferd gjennom norsk luftterritorium inntil drivstoffet tok slutt og den styrtet i Enaresjøen, går det frem av rapporten. Vrakrestene av raketten er allerede overlevert sovjetiske myndigheter på oppfordring, melder NTB 26. juni 1985.