Sørsamiske spor i Hedmark

Interregprosjektet "Sydsamer, landskap och historia" har gitt ny kunnskap om sørsamiske bosetninger i Hedmark.

Samisk kultursenter i Snåsa
Foto: Statsbygg

Hedmark fylkeskommune er samarbeidspartner og sponsor i dette interregprosjektet. Prosjektet er på norsk side iverksatt av Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenter som ligger i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag.

interregprosjekt

Prosjektleder Erik Norberg ved Saemien Sijte presenterte nylig prosjektet på et seminar i Hamar. Det sørsamiske området, basert på dagens sørsamiske bosetningsområder og kjente kulturminner som kan knyttes til sørsamisk aktivitet, strekker seg fra ca. Mo i Rana i nord til Engerdal (Elgå) og Rendalsfjella i sør.

Dette prosjektet, som avsluttes i utgangen av juni 2014, har gått over tre år og er en oppfølging av interregprosjektet “Det samiska rummet”.

"Det samiska rummet” konsentrerte seg om de nordlige delene av det sørsamiske området, mens “Sydsamer, landskap och historia” har tatt for seg de sørlige delene, inkludert noen av områdene i Hedmark. Begge prosjektene har bl.a. bestått av registrering av sørsamiske kulturminner samt noen arkeologiske undersøkelser.

Utdatert teori

Trolig sørsamisk brudepar

Trolig sørsamisk brudepar

På seminaret ble det også tatt en gjennomgang av mange ulike typer sørsamiske kulturminner både på begge sider av riksgrensen.

Den fremdeles “gjeldende” innvandringsteorien som går ut på at sørsamer vandret inn i dagens sørsamiske områder på 1600-1700-tallet, ble lagt fram. Det ble imidlertid fokusert på at denne teorien er utdatert da det foreligger mer enn nok arkeologisk materiale som viser at den sørsamiske kulturen fantes i disse områdene allerede før vikingtid som begynte på slutten av 700-tallet e.Kr.

Seminaret fokuserte også på viktigheten av å oppdatere lærebøker i de videregående skolene til å inkludere sørsamenes historie.