Hopp til innhold

Sørsamisk skole 50 år: – Ella var viktig og sentral i mange sammenhenger

På fredag fylte den sørsamiske skolen 50 år. Den første læreren og rektoren Ella Holm Bull trekkes frem som viktig for skolen og det sørsamiske samfunnet.

Privat utstilling om Ella Holm Bull

Utstilling om Ella Holm Bull.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Flere hundre møtte opp på 50-års feiringen av den sørsamiske skolen Åarjel-Saemiej skuvle på fredag. Både gjester, tidligere og nåværende elever fra skolen.

– Skolen er viktig for meg, fordi jeg har fått lære meg mer samisk, sier Mia Sparrok, som går på skolen i dag.

Mia Sparrok

Mia Sparrok er elev ved Åarjel-Saemiej skuvle.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Skolens første lærer og rektor Ella Holm Bull var også i fokus under feiringen, og nevnt i flere taler.

Hun tok initiativ til å starte skolen, og hun ble hedret for jobben som hun har gjort for det sørsamiske samfunnet.

Den første rektoren

– Ella var viktig og sentral i mange sammenhenger. Både som den første rektoren, hun utviklet sørsamisk rettskrivning sammen med Knut Bergsland, laget ordbok og lærebok, forklarer Sigbjørn Dunfjell, som jobber som sørsamisk lærer ved den videregående skolen i Grong.

Ella var viktig for oppstarten av den sørsamiske undervisningen. Hun utarbeidet det sørsamiske skriftspråket sammen med Knut Bergsland, og den første sørsamiske læreboken.

Sigbjørn Dunfjell

Sigbjørn Dunfjell.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Mange samer har et anstrengt forhold til livet på en internatskole. Mye av fornorskningen av samene foregikk der. På den sørsamiske skolen klarte man å snu dette, forklarer Sigbjørn Dunfjell.

– I mange andre områder har internatskoler blitt bannlyst fordi de har fungert som myndighetenes institusjon for fornorskning. Men vi har klart å snu det i sørsamisk område. Her har den vært sentral i jobben på å ta vare på og bygge opp språket og kulturen.

Privat utstilling om Ella Holm Bull

UTSTILLING: Privat utstilling om Ella Holm Bull.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Privat utstilling

Sønnen Nils Oskar Holm Bull har laget en privat utstilling om moren Ella, av ulike materialer og kunst som hun har tatt vare på fra sin tid ved skolen.

– Det er ikke noe vits i at det støver ned. Det må jo komme frem, ellers har det jo ikke noen verdi. Det her er en kjempeskatt, en historie som vi syntes var verdt å ta vare på, forteller Nils. ​​

I utstillingen er det både malerier og tegninger som elevene har laget på skolen opp igjennom årene. Men også avisutklipp og film.

– Det er litt spesielt. Man kan se litt på det historiske perspektiv, hva ungene tenkte på. Hva som opptok de, sier han.

Laila og Nils Oskar Holm Bull

Laila og Nils Oskar Holm Bull.

Foto: Nils John Porsanger / NRK
Privat utstilling om Ella Holm Bull

Utstilling om Ella Holm Bull.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.