Hopp til innhold

Sørsamisk film nominert til to internasjonale priser

Som første samiske produksjon noensinne konkurrerer den sørsamiske filmen «Stoerre vaerie» om en pris i Sundance Film Festival. Allerede til helga kan filmen vinne 500.000 kroner.

Stoerre vaerie

Her jobbes det med lydmiksen til filmen «Stoerre vaerie». Det er allerede stor interesse for den før den har hatt sin offisielle premiere.

Foto: Pressebilde / Stoerre vaerie

I kveld har «Stoerre vaerie» premiere på Sundance filmfestival, hvor den også skal konkurrere i kortfilmklassen.

Filmen er tidenes første samiske produksjon som konkurrerer om den gjeve Sundance-prisen.

– En stor ære

Regissør Amanda Kernell sier det er en stor ære at hennes film skal konkurrere med tolv andre filmer fra hele verden.

– Jeg er veldig glad for det. Vi sendte den og håpet på at den skulle bli med i filmprogrammet. Filmen er en av 12 kortfilmer som er valgt ut i konkurransen. Bare det å være nominert føles veldig stort. Det er også stort at det er den første samiske filmen som er nominert. Det kan bety mye for samisk film generelt, sier Kernell til NRK.

Sundance Film Festival 2015

Sundance Film Festival 2015 arrangeres i Park City, Utah.

Foto: Sundance Film Festival

Sundance er en internasjonal filmfestival, som i år går av stabelen i Park City i USA.

Festivalen har fokus på uavhengig film, det vil si. film produsert av andre enn de store studioene. Den er den største av sitt slag i USA, og den blir avholdt årlig i byene Park City, Salt Lake City og Odgen i Utah, samt på Sundance Ski Resort.

Sundance Film Festival består av flere konkurransekategorier innen dramatiseringer og dokumentarer. I tillegg blir det vist filmer utenfor programmet.

– Jeg har alltid levd med denne historien i min egen slekt. Det finnes mange slike historier rundt meg. Det som skjer i filmen er bare fiksjon, men det er vanlig at den eldre garde blant samene har tatt totalt avstand fra det samiske. Andre igjen lever godt med sin samiske tilhørighet, forklarer Kernell.

Filmskaperen opplyser at filmen er en kjærlighetserklæring til begge kategorier eldre samer.

– Jeg tror nemlig at de som har tatt avstand må leve i ensomhet og taushet. Dette er nemlig noe de helst ikke vil prate om, sier Amanada Kernell.

Kan vinne 500.000 kroner

Åtte filmer er valgt ut til å konkurrere om «Startsladden 2015», festivalens store kortfilmkonkurranse der vinneren får med seg nærmere en halv million svenske kroner i form av filmteknikk og kontanter.

Vinnaren kåres ved en prisseremoni 25. januar.

– Vi er uten tvil Sveriges største arena for svensk kortfilm og hvert år er det premiere på drøyt 80 nye kortfilmer i løpet av de elleve festivaldagene. De Startsladden-nominerte filmene er noen av festivalens mest populære med stor publikumstrykk og visningene er utsolgt hvert år, uttaler festivalen i en pressemelding (ekstern lenke).

I filmen «Stoerre vaerie - Norra Storfjället» har 73 år gamle Elle (Maj Doris Rimpi) tatt avstand fra sine samiske røtter. For første gang på mange år vender hun tilbake til sin hjembygd sammen med sin sønn og sitt barnebarn for å være tilstede under sin søsters begravelse.

Filmskaperen Amanda Kernell er født i Umeå 1986 og ble uteksaminert fra den fireårige regiutdanningen ved Den danske filmskolen i 2013.

Hun har siden da stått bakom flere prisbelønte kortfilmer for og med unge.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK