Gïelem nastedh og Gïeleaernie har nylig, i samarbeid med Grong videregående skole, startet opp begynneropplæring i sørsamisk for voksne. Der deltar både private, fylkeskommunale ansatte som jobber med sørsamisk og ansatte fra kommunene.
Siv Randi Klevmo vil snakke samisk med demente pasienter.
Foto: Kjell Roger Appfjell/NRKVil snakke samisk med demente
En av elevene ved utdanningen er Siv Randi Klevmo. Hun er fra Båtsfjord, men bor i Snåsa, og jobber som renholder på sykehjemmet i Snåsa. Hun har kjent et behov for å kunne samisk på jobben, og søkte seg derfor på begynneroplæringa i sørsamisk.
– Jeg har kjent mange ganger at det hadde vært veldig greit å snakke samisk med pasientene der, som er litt demente. De glemmer det norske språket og det er morsmålet som sitter igjen. Derfor hadde det vært så greit å snakke samisk med dem, og jeg har tenkt å bruke det jeg lærer her aktivt.
Hun synes språk er veldig artig, men har ingen erfaring fra tidligere med sørsamisk.
– Men mor mi er fra Manndalen i Nord-Troms og jeg har hørt en del nordsamisk da jeg vokste opp og gremmet meg over at jeg ikke skjønte bæra av det de sa.
Dina Susanne Vebstad Levang
Foto: Kjell Roger Appfjell/NRK– Fint å kunne
Dina Susanne Vibstad-Levang fra Skage i Overhalla. Hun er nå lærling i Grong videregående skole. Siden det bor samer i kommunen, så hadde hun veldig lyst å lære seg sørsamisk.
– Det er fint å ha. Jeg liker å tro at jeg kan bruke språket i arbeidet mitt. Vi har jo med en samisk befolkning å gjøre, så det er fint å kunne, sier hun og medgir at hun også har tenkt på at det kan være et konkurransefortrinn i forhold til andre jobbsøkere.
Hun forteller at hun er veldig glad i språk og å lese.
– Dess mer jeg kan, dess mer kan jeg også lese.
Lærer å snakke først
Liv Karin Jåma er læreren til disse 16 elevene i begynneropplæringen. Hun synes det viktigste i første omgang er at elevene lærer seg sørsamisk muntlig.
– Jeg vil at mine elever med en gang skal få lære å snakke. Jeg vil at de skal lære å kjenne på at de kan og derfor er det så viktig at de lærer å snakke med en gang. Vi skal derfor ikke bruke tekster eller skrive noe i begynnelsen.
– Synes du det er enkelt å være lærer for folk som aldri har hørt språket før?
– Lett og lett, men moro er det i hvertfall, sier Jåma og forteller at de også skal få lære seg sørsamisk skriftlig også etterhvert.
Fylkesråd for utdanning og kultur i Nord-Trøndelag May-Britt Lagesen ser at de treffer med denne typen utdanninger.
Foto: Kjell Roger Appfjell/NRKVurderer enda et kurs
Fylkesråd for utdanning og kultur i Nord-Trøndelag May-Britt Lagesen er litt overrasket over at det var så mange som ville begynne på sørsamisk begynneropplæring. Hun ser at de treffer med denne typen utdanninger.
– Det er fantastisk bra. Vi har 16 som er inne på utdanningen nå og vi har ti som ikke er kommet inn. Vi har søkere fra hele landet. Nå jobber vi med å finne alternativer sånn at de på sikt også kan få lov til å være med.
– Skal dere starte enda et kurs?
– Når vi igangsetter et sånt utdanningstilbud som dette og ser at over halvparten ikke kommer inn fordi vi ikke har plasser nok, så må vi bare sørge for å dra dette videre. Men det er mange måter å gjøre det på, så vi må se litt på det, sier Lagesen, som selv ikke er helt blank på sørsamisk.
– Jeg har ansvar for sørsamisk språk i ca. et år, og prøver å ha noen samiske setninger når jeg holder taler og innlegg, og det handler om respekt for språket. Jeg kunne gjerne tenkt meg å vært med på denne utdanningen selv, men det er litt krevende fysisk. Men jeg håper at vi kan få mer på nett, slik at flere kan få muligheten til å være med, og da skal jeg hive meg med.
