Sørnorsk reindrift er mer lønnsom enn samisk

Tamreinlagene som driver med reindrift i sørnorske fjellbygder, har bedre lønnsomhet enn samisk reindrift.

Reinsflokken til Lom tamreinlag

Lom tamreinlag er et av flere lag som kan vise til et produktiv reindrift.

Foto: Jan Stokstad

Dette kommer frem i rapporten «Samiske tall forteller 7» som Samisk høgskole nylig har publisert. Forsker Jan Åge Riseth ved Norut Tromsø, er ikke overrasket.

– De driver med en meget produktiv reindrift med stabile reintall og høy simleprosent, forklarer Riseth. Relativt mange simler betyr at det fødes mange kalver.

I de sørnorske fjellbygdene er det begrenset med rovdyr. Også derfor er kalvetapene her svært lave, noe som betyr at svært høy andel av simlene har kalv ved foten om høsten.

Tamreinlagene har en lang historie, dokumentert til 1780-åra. Nå er det bare fire tilbake, med Jotunheimen som det sentrale området, men tidligere har drifta foregått over store deler av det sentrale sørnorske fjellmassivet.

Drifta utøves i hovedsak på statsallmenning, i noen områder også på sameier og privat grunn.

Høyest produktivitet

Ifølge "Samiske tall forteller 7" er tamreinlagene det området i Norge som klart utpeker seg med den høyeste produktiviteten.

Slakteprosenten er svært høy, og slaktevektene ligger også høyt over kriteriene. Gjennomsnitts slaktevekt på kalv var på 26,1 i 2013. Gjennomsnittstallet for Vest-Finnmark var på 16,3 kilo samme år.

Riseth mener at også den samiske reindrifta har stor potensiale til oppnå tilnærmet produktivitet som tamreinlagene har.

– Men det finnes visse begrensninger, både naturgitte men også politiske begrensninger, forklarer Riseth.

Kulturelle forskjeller

Selv om han innrømmer at også kulturelle forskjeller kan spille inn i måten å utøve næringa på, vil han likevel ikke spekulere for mye i det.

– Kulturelle forskjeller finner man jo også innenfor samisk reindrift, svarer Riseth.

Han finner også grunn til å minne om at tamreinlagene har hatt samiske læremestere.

– Fordelen med sør-norske reindriftslagene er også at de ikke har konkurranse fra andre reindriftsutøvere slik for eksempel reindrifta i Finnmark har. De driver sin reindrift i godt avgrensa område uten konkurranse fra naboene.

– Kunnskap er ingen byrde

Ellinor Guttorm Utsi syr kofte

Gjensidig kunnskapsutveksling kan aldri være en byrde, mener reindriftsutøver Ellinor Guttorm Utsi fra Hillágurra i Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Reindriftsutøver Ellinor Guttorm Utsi fra Tana mener det vil være for ensidig å knytte kulturforskjeller opp mot lønnsomhet.

– Reindriftssamer har selv vært med på å kurse tamreinlagene i utøvelsen av reindrift. Når de nå driver næringa mye mer lønnsomt enn dere, ville det ikke vært en idé å la de norske tamreinlagene gi et kurs i effektiv og lønnsom reindrift?

– Kompetanse og lærdom er aldri en byrde. Dersom det fins forhold der som kan bedre lønnsomheten vår, er jeg villig til å se nærmere på dette, svarer Guttorm Utsi.

Besøkte området i sommer

Sjøl har hun allerede vært og sett anleggene til de sørnorske reindriftsutøvere. Dette skjedde i sommer.

– Det jeg registrerte i Lom-tamreinlag, var at de hadde et nytt gjerdeanlegg med tilhørende slakteanlegg. Om det er fordelaktig å slakte på stedet skal være usagt. Men det er i hvert fall veldig nytt og annerledes.

Hun synes ikke at det låter fremmed i hennes ører hvis «dáža» (les: nordmenn) nå skulle begynne å lære opp samene i reindrift.

– Hvorfor ikke. Men vi snakker om andre forhold som kanskje kan bidra til økt lønnsomhet i vår næring, svarer Ellinor Guttorm Utsi.