Sorgens hav

Det er en uke etter tragedien. Havet av blomster, lys og flagg utenfor Oslo domkirke vokser fremdeles. En kvinne har lagt ned en siste hilsen til en av de omkomne fra Nord-Norge.

• Se bildene: Blomster over hele Oslo

Det var her det smalt, og det er hovedstaden i landet som har vært rystet av en nasjonal tragedie.

Det er alltid de fineste vekstene som går først, står det på kortet hennes.

Sorgen er likevel tung å bære. Også for samer i byen - de som ikke har reist til nord for sommeren - har den siste uka vært vanskelig.

Siiri Lukkari Hoika (69) er ved domkirken for andre gang siden bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya fredag 22. juli.

Selv var hun på Oslo City da lunta tok slutt.

Hun antok den fremmede lyden som for gjennom handlesenteret stammet fra anleggsarbeid. Hun vasset i glasskår i det hun kaller en krigsstemning, men kom selv ikke til skade.

– Jeg sov veldig lite natt til forrige lørdag, sier Hoika.

To store ubesvarte spørsmål gjenstår i hennes omgangskrets. Hoikas venns datter er savnet, og Hoikas slektning er savnet.

– Jeg føler med dem.

To nære familiemedlemmer jobber i området i regjeringskvartalet, den ene i et departement rett overfor høyblokken, den andre ved tinghuset. Bare tilfeldigheter gjorde at de fremdeles var på kontoret - i trygghet, og ikke på vei til trening eller et møte.

– Man tenker at det kunne ha vært noen av mine. Det føles så meningsløst. At det går an. Var mannen bak dette ved sine fulle fem, eller ved sine fulle tre?

Lukten av de mange duftlysene på Stortovet slår imot oss. Svette turister poserer til familiebilder foran barrikadene. Det er eimen av en hovedstad sommerstid som bearbeider en terrorhandling som preger alle.

• Alt om: Terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011

– Jeg kjente ikke noen av de 76, men jeg føler sorg for hver eneste en av dem, sier en jente lavt. Gardisten vinker oss videre for å unngå at folkestrømmen stopper opp.

Hoika flyttet hit fra Vadsø og kaller seg Oslo-borger. Byen hun har hatt som rede i 23 år har forandret seg.

Et smell ble fulgt av stillhet.

– Det er en slags sorgprosess som pågår i Oslo. Det er så stille når vi går i folkemengden. At så mange mennesker kan være så stille. Og trafikken. Det er som bilene, bussene og trikkene ikke avgir lyd.

Inne i domkirken tenner sørgende lys i en korsformasjon.

Været veksler mellom stekende sol og skyfall. Kraftige regnskyll slukker lyktene utenfor. Men snart er nye på plass.

Enkelte skvetter til når det tordner. Tanker som før ville vært uteneklig å tenke i vesle Norge er nå tenkbare. Er det en bombe?

• Les også: – Oppsøk hjelp hvis psykiske plager vedvarer

Satellittbiler som sender for TV-selskaper verden rundt har fremdeles aggregatene i gang.

Forrige gang la Siiri Hoika ned en mørkerød rose. Denne gangen legger hun ned en hvit.

Ikke minst hendelsen på Utøya har gått inn på Stig O. Holm fra Tana, som til vanlig jobber på den samiske barnehagen i byen.

– Vi vil vise respekt for de døde og at vi støtter hele nasjonen og alle de som er rammet, sier Stigo Holm, som sammen med sin samboer har oppsøkt domkirken.

Han ville legge ned roser, men det var utsolgt på blomsterbutikken. 26-åringen har deltatt på minnemarkeringen der anslagsvis to hundre tusen mennesker sto bom stille i Oslos gater. Fredag kveld skal han og samboeren på et nytt arrangement.

– Jeg føler at jeg merker at det har skjedd noe tragisk. Følelsen av stress er ikke like tilstede som den vanligvis er i en storby.

Han tror det kan være bra for samene i Oslo å samle seg, og tror det blir en minnemarkering i regi av sameforeningen senere i sommer

– Det er ingen som er hevnlysten - det er ikke noe hat, sier Holms kollega Therese Balto Haugli (25), som har tatt med seg både sin mor, tante og venninne.

– Å være ved domkirken alene hadde vært annerledes, sier Haugli, fra Karasjok.

Likevel er «ingen alene» om sorgen.

– Man blir rørt av samholdet.

Atmosfæren i hovedstaden synes hun er annerledes.

– Vanligvis snakker folk i munnen på hverandre. Men ikke nå.

Sperringer, politi med våpen og militære preget helgen i Oslo. Etter mandag kom byen mer til sitt «vanlige», mener Haugli. Gjerningsmannen var tatt.

Ann Finborg (58) fra Korgen i Helgeland driver bruktbutikk på Grünerløkka, og trodde butikken skulle falle sammen. Uken etterpå har vært som en surrealistisk amerikansk skrekkfilm. Eller bare en dårlig drøm.

Fellesskapet er på høyde med da Kong Olav døde, tror hun.

Tidligere i uken tok hun seg inn på Samisk hus i Akersgata, som ligger kort vei fra der bomben gikk av.

– Det var kjempemerkeilg, som å være i et øde land. Det var ekkelt en stemning av død.

Nå tror hun hverdagen snart må komme tilbake. Livet må gå videre.

– Det er en dyster stemning, en stemning som det ikke har vært i Oslo tidligere, sier Susanne Hætta (74) fra Kautokeino. Hun har bodd her siden 1979.

– Selv hjemme på Grünerløkka flirer de ikke høyt på uterestaurantene.

Hun var i stua da det smalt. Blomstene som henger under taket svalte.

– Aldri i livet om det var torden.

Hun synes det som har skjedd er grusomt, og tror det kunne vært enda verre.

– En tullete nordmann. Hadde det vært en utlending hadde det blitt bråk. «Dere må bare passe dere», ropte de på Sofienbergparken ved siden av.

Hætta har vært inne foran alteret.

– Jeg ba Fadervår på to språk - norsk og samisk.