Hopp til innhold

– En gledens dag

Familien Smuk i Nesseby fikk ikke gjennomslag for kravene om eksklusiv rett til hele Sør-Varanger.

Smuk familien

Varangersiidaen - familien Smuk - utenfor Indre Finnmark tingrett i mars i år.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Egil Kalliainen

Egil Kalliainen.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Indre Finnmark tingrett avsa dommen fredag ettermiddag. Reinbeitedistrikt 5A/5C ved Egil Kalliainen i Pasvik og reinbeitedistrikt 4/5B ved Knut Magga i Neiden ble frifunnet.

Egil Kalliainen er lettet:

– Dette er en gledens dag. Vi føler en enorm lettelse, sier han til NRK.

Det var familien Smuk - Varangersiidaen - fra Nesseby som saksøkte de to reinbeitedistriktene.

Tre millioner kroner

Saken gjelder en tvist om retten til reindrift i et geografisk område i Sør-Varanger. Området utgjør de indre og vestlige deler av Sør-Varanger kommune; fra Pasvik i øst og inn mot grensen til Finland.

Varangersiidaen er også dømt til å betale omlag tre millioner kroner i saksomkostninger.

– Saksøkerne skal dekke Pasviksiidaens saksomkostninger med til sammen 1.619.252 kroner, og Maggasiidaens utgifter med 1.400.000 kroner, sier retten.

Vil ha eksklusive rettigheter

Striden mellom Varangersiidaen og de to andre reinbeitedistrikter ble behandlet i Indre Finnmark tingrett i mars.

Kravet var å få stadfestet beiterettighetene i store deler av Sør-Varanger kommune.

Saksøkerne hevdet at med hjemmel i alders tids bruk har etablert en eksklusiv rett til området. Disse rettighetene ble etablert før reindriftsloven av 1933 trådte i kraft, mente de.

At andre grupper har brukt områdene etter dette, medfører ikke tap av tidligere rettigheter, hevdet Varangersiidaen.

I tingretten vant ikke familien fram med kravet. Tingretten slår blant annet fast:

– De saksøkte har vunnet saken.

– Ble selvfølgelig glad

– Jeg ble selvfølgelig glad, sier lederen i reinbeitedistrikt 4/5B, Knut Magga til NRK.

Han sier at de innerst inne hadde forhåpninger om ikke å tape rettssaken.

Tove-Lill Labahå Magga og Knut Magga

Knut Magga og Tove-Lill Labahå Magga i tingretten i mars i år.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Akkurat nå er vi midt under vårflyttingen, og har ikke rukket å tenke så mye om saken. Først må vi prate med advokaten, sier Magga.

I dommen heter det blant annet:

– Maggasiidaen har helt frem til i dag hatt en intensiv og eksklusiv bruk av området at de samlet sett må anses å ha ervervet en rett ut fra bruk i alders tid, i det minste når det tas hensyn til at bruken er festnet. Uten enerett til dette området vil de dessuten ikke kunne opprettholde en forsvarlig reindrift, idet de allerede ut fra dagens driftsforhold må fóre reinflokken.

– En gledens dag

Advokat Geir Haugen representerer Egil Kalliainen i reinbeitedistrikt 5A/5C.

Resultatet er selvfølgelig svært gledelig, men ikke overraskende. Vi har hele tiden ment at denne saken er veldig klar. Min klient har alders tids bruk i det aktuelle området, og dette har vi fått fullt medhold i, sier Haugen til NRK.

Indre Finnmark tingrett sier blant annet dette om Pasvik-reineierne:

– Retten har kommet til at de saksøkte i forhold til saksøkerne har en enerett til reindrift i det aktuelle tvisteområdet basert på alders tids bruk, som i dag er et festnet forhold.

– En nedtur

Varangersiidaens advokat Thomas Hjermann hadde bare fått høre domsslutningen da NRK snakket med ham.

Odd Erling Smuk, Iver Per Smuk og advokat Thomas Hjermann

Advokat Thomas Hjermann (t.h.) her sammen med Odd Erling Smuk (t.v.) og Iver Per Smuk i tingretten i mars.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Dette er en nedtur, sier han.

Hjermann sier at en så omfattende sak skal avklare rettssituasjonen i området.

– Nå har vi fått en avgjørelse mot oss, og det er vi skuffet over. Vi hadde jo tro på at vi skulle nå fram. Min umiddelbare reaksjon er at saken må videre til lagmannsretten, sier han.

Advokaten sier hans klienter er like skuffet som han. NRK har ikke fått kontakt med noen i Smuk-familien.

Dommen fra Indre Finnmark tingrett er på 45 sider.

Her er: Hele dommen

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.