– Vi vet at folketallet går ned i samiske områder, samtidig som det øker i byene. Det er en utfordring, og det ser vi når mandatene skal fordeles i Sametinget.
Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) er representant i Sametinget.
Antallet mennesker som kan stemme ved valget i hvert område avgjør nemlig hvor mange folk fra det området som velges inn.
Sametinget velges samtidig med Stortinget, og valget fungerer på samme måte.
Nystad Storslett (27) er valgt inn fra valgkretsen som har merket endringer hardest, nemlig Ávjovárri. Valgkretsen beskrives gjerne som «kjernesamisk», og inkluderer Karasjok, Kautokeino og Porsanger.
Hva er Sametinget?
Sametinget er samenes øverste politiske organ, akkurat som Stortinget for Norge.
De har som oppgave å gi råd og konsulteres når samiske saker behandles i Stortinget.
I tillegg jobber Sametinget for å fremme samisk språk og kultur, blant annet ved å dele ut penger til ting som skolebøker og kultur.
Hvordan funker Sametingsvalg?
Samer kan stemme ved både Sametingsvalg og Stortingsvalg, og i likhet med Stortinget har Sametinget delt Norge inn i såkalte valgkretser.
Sametinget har sju valgkretser.
Hver valgkrets skal ha minst to mandater, og resten av mandatene fordeles etter at antallet som kan stemme i hver krets er telt.
Hvem kan stemme ved sametingsvalget?
For å stemme ved sametingsvalget må man kort fortalt være same.
Det er veldig vanskelig å definere hvem som kan være same, men Sametinget gjør det slik:
Du må svare på ett subjektivt og ett objektivt spørsmål.
- Oppfatter du deg som samisk? (Subjektivt)
- Snakker du eller en av dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre samisk hjemme? (Objektivt)
Hvis du kan svare ja på begge, skal du kunne stemme ved sametingsvalget.
Slik står det i loven
Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten a) har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.
– En utfordring
Nå mister Ávjovárri enda ett mandat for andre valgperiode på rad. Denne gangen til Sør-Norge valgkrets.
– Det er den andre perioden at Ávjovárri mister mandater til valgkretser med store byer. Nå er Sør-Norge den største valgkretsen på Sametinget, og det kan være en utfordring fordi det er et område utenfor de samiske områdene, sier den unge politikeren.
Samepolitikeren peker på folketallet når hun svarer på hvorfor hun tror byområdene øker mer enn små, samiske områder.
– Det er en utfordring at vi sliter med å rekruttere folk til valgmanntallet her. Vi vet at det er større potensial, men vi har bare et visst potensial i forhold til folketall før vi treffer det øvre taket, sier Nystad Storslett.
– Gledelig økning
Plenumsleder (den samiske versjonen av stortingspresidenten) Tom Sottinen (Ap), synes det er bra at flere ønsker å bidra i det samiske samfunnet.
Sametingets plenumsleder synes det er en bra ting at valgmanntallet øker kraftig.
Foto: Håkon Mudenia / NRK– Nå har vi sett en gledelig økning på 15 prosent de siste årene. Det kan skyldes flere ting, Fosen-saken kan være en av årsakene, sier plenumslederen.
Han forteller at det har vært et stort fokus på samepolitiske spørsmål, og at det kan ha ført til den store økninga. Men bekymret er han ikke.
– Ikke i det hele tatt. Det at folk ønsker å stille til valg til Sametinget og det å kunne stemme ved sametingsvalget viser bare at man ønsker å delta i det samiske demokratiet, sier han.
NRK avslørte tidligere i år at folk som ikke er samer har kommet inn i valgmanntallet. Sottinen sier at kontrollen av innmeldingene er skjerpet, og at det ikke er grunn til å tro at «falske samer» har ført til den store økninga.
– Er det god nok kontroll på innmeldinger til valgmanntallet?
– Vi har alltid hatt god kontroll på valgmanntallet. Men med antallet innmeldinger som har økt så kraftig, har vi fått styrket ressursene i administrasjonen som jobber med innmeldingene, sier han.
Har forståelse
Ulf Tore Johansen er valgt inn for Nordkalottfolket fra Sør-Norge valgkrets. Han er glad for den store veksten Sametinget nå opplever.
– Det er jo kjempeflott, først og fremst. Vi hadde en vekst på nesten 3000 de siste to årene. Det er veldig fint at folk finner sin samiske identitet og vil bidra til utvikling i demokratiet, sier Johansen.
Likevel har han har forståelse for bekymringer nordfra.
– Det er jo et spørsmål om hvor den samiske kulturen oppsto og hvor den er levende. Er det i de kjernesamiske områdene, eller er det i de urbane strøkene på Østlandet? Ut ifra det at de mistet et mandat, så kan jeg godt skjønne den bekymringa, sier han.
Ulf Tore Johansen er valgt inn fra Sør-Norge. Han forstår godt bekymringene nordfra.
Foto: Håkon Mudenia / NRK– Men så er det jo ikke nytt at mandatfordelinga er skjev. Som i stortingsvalg så har jo finnmarkinger færre stemmer enn folk på Østlandet. Så jeg ser begge sider av saken, sier Nordkalottfolkets representant.
Han stiller seg åpen for å debattere endringer i mandatfordelinga.
– Det er en helt legitim og grei diskusjon som man må ta. Så synes jeg det er helt riktig at man tar en debatt på Sametinget, dersom det viser seg at det er flertall for det, om å muligens endre på mandatfordelingen, sier han.
Oppdatert 27.09.2023 kl. 19.22: Endret tittel. I en tidligere versjon fremsto det som at Nystad Storslett mener økning i manntallet kan være en utfordring. Det er ikke tilfellet.
