Som liten jente måtte hun på internatskole langt hjemmefra

– Jeg fikk treffe min mor to ganger i året, til jul og i sommerferien, forteller internatbarn Nina Afanasyeva (80).

Nina Afanasyeva

Vladimir og Nina Afanasyeva.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Barnebarnet til Nina, Anna Afanasyeva, forteller i sin doktoravhandling om livet til internatbarna. Mange reiste med båt i flere timer for å komme til internatskolen.

På internatet sov flere barn i samme seng. Dette var i Russland på 1950-tallet. På denne tiden var det bare russisk som var lov.

– Jeg gikk på skolen i to år og skjønte ingenting, for jeg snakket bare samisk på den tiden, forteller Nina Afanasyeva.

Bestemor Nina Afanasyeva snakker om bildene i avhandlingen og sier at hun kan ikke lese den fordi den er på engelsk.

Istedenfor synger hun om doktoravhandlingen og hvor flink hennes barnebarn er.

Stor fest når internatbarna kom hjem

Hun forteller hvordan det var å bo på internat. Hun er født 1939, og var 13 år da hun måtte flytte på internatskole og dele seng med storesøsteren. Internatskolen var 4 timers lang sjøreise 100 km fra hjemplassen, og hun kom hjem kun i jula og sommerferien.

– Når jeg gikk på land når jeg kom hjem i juleferien, var jeg så glad for å kunne puste hjemmelufta. Hele bygda laget en stor fest og dans når internatbarna kom hjem.

Bestemor Nina og far Vladimir har bodd på internat. Anna har ikke bodd på internat og er glad for det.

– Nei jeg har ikke måtte bo på internat. Jeg var heldig som slapp å bo på internat.

Positiv utvikling

I Sovjet-tiden før 2. verdenskrig var det samiskundervisning på skolene i Kola. Den samiske læreboka Áppes ble publisert i 1933. Matematikkboken kom på samisk i 1934.

Anna Afanasyeva

Anna Afanasyeva og Veli-Pekka Lehtola.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Professor Veli-Pekka Lehtola sier det var en kjempepositiv utvikling, spesielt på 1920 og 1930-tallet.

– Det har vært til hjelp lenge, helt frem til i dag, for samisk intelligens, som igjen har hatt stor påvirkning for den samiske politikken.