Hopp til innhold

Som liten jente måtte hun på internatskole langt hjemmefra

– Jeg fikk treffe min mor to ganger i året, til jul og i sommerferien, forteller internatbarn Nina Afanasyeva (80).

Nina Afanasyeva

Vladimir og Nina Afanasyeva.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Barnebarnet til Nina, Anna Afanasyeva, forteller i sin doktoravhandling om livet til internatbarna. Mange reiste med båt i flere timer for å komme til internatskolen.

På internatet sov flere barn i samme seng. Dette var i Russland på 1950-tallet. På denne tiden var det bare russisk som var lov.

– Jeg gikk på skolen i to år og skjønte ingenting, for jeg snakket bare samisk på den tiden, forteller Nina Afanasyeva.

Bestemor Nina Afanasyeva snakker om bildene i avhandlingen og sier at hun kan ikke lese den fordi den er på engelsk.

Istedenfor synger hun om doktoravhandlingen og hvor flink hennes barnebarn er.

Stor fest når internatbarna kom hjem

Hun forteller hvordan det var å bo på internat. Hun er født 1939, og var 13 år da hun måtte flytte på internatskole og dele seng med storesøsteren. Internatskolen var 4 timers lang sjøreise 100 km fra hjemplassen, og hun kom hjem kun i jula og sommerferien.

– Når jeg gikk på land når jeg kom hjem i juleferien, var jeg så glad for å kunne puste hjemmelufta. Hele bygda laget en stor fest og dans når internatbarna kom hjem.

Bestemor Nina og far Vladimir har bodd på internat. Anna har ikke bodd på internat og er glad for det.

– Nei jeg har ikke måtte bo på internat. Jeg var heldig som slapp å bo på internat.

Positiv utvikling

I Sovjet-tiden før 2. verdenskrig var det samiskundervisning på skolene i Kola. Den samiske læreboka Áppes ble publisert i 1933. Matematikkboken kom på samisk i 1934.

Anna Afanasyeva

Anna Afanasyeva og Veli-Pekka Lehtola.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Professor Veli-Pekka Lehtola sier det var en kjempepositiv utvikling, spesielt på 1920 og 1930-tallet.

– Det har vært til hjelp lenge, helt frem til i dag, for samisk intelligens, som igjen har hatt stor påvirkning for den samiske politikken.

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Det er mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den.

    Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    På kongehusets offisielle nettside deles også bilder fra kongeparets reise i Nord-Norge (kongehuset.no). Fylkesturen avsluttes i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET - Hattfjelldal
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK