Hopp til innhold

Is + kino + snøskuter = sant

Svein Isak Hætta og Yngve Myrseth visste ikke hvilken film som skulle vises, men det spilte ingen rolle da det var norgespremiere på verdens eneste iskino med snøskuter drive-in.

Croods animasjonsfilm hadde norgespremiere over hele landet også på iskinoen i Kautokeino.

Se video av den eneste snøskuter drive-in iskinoen i hele verden, av videojournalist Johan Ante Utsi.

Med kun noen få minusgrader, måneskinn og et dansende nordlys på himmelen, var omlag 200 små og store kinogjengere, og over 20 snøskutere samlet på Kautokeinos iskino sist fredag for å ta del i en heller spesiell norgespremiere.

Hvordan er det å kjøre snøskuter til kinoen?

– Det er utrolig artig! Og det er virkelig en spesiell greie, svarer den skuterkjørende kinogjengeren, Yngve Myrseth til NRK Sápmi.

Måneklar stjernehimmel

På fredag hadde verdens eneste iskino med snøskuter drive-in norgespremiere. Det var familiefilmen «Croods» som ble vist for første gang i Norge. Hvilken film de var kommet for å se visste kameratene Yngve Myrseth og Svein Isak Hætta ingenting om.

Kinosalen og kinosetet var byttet ut med åpen stjernehimmel og et reinskinnsbelagt is-amfi, og med en varm kopp kakao og popcorn i hånda fikk de oppmøtte endelig oppleve en ekte kinovisning i Kautokeino.

– Det ser ut til at det er en eventyrfilm, en familiefilm, det passer meget bra for oss to, sier de to blide karene som ankom iskinoen på hver sin snøskuter.

(saken fortsetter under bildet)

Snøskutere på iskino

Spennende film med minst like spennende omgivelser.

Foto: Johan Mathis Gaup

Eksklusiv ispark

Iskinoen er en del av Thon hotel Kautokeinos 3-årige reiselivsprosjekt “Ice Adventure” og i tillegg til iskinoen består Ice Adventure av en isbar med lounge, is-skulpturer, snø-suiter, is-galleri og Barnas is-verden.
Fox Norges filmsjef, Atle Ellingsen, så bilder av iskinoen i Kautokeino på nettet. Det var slik han kom på ideen om å ha kinopremierer der.

Atle Ellingsen

Filmsjef Atle Ellingsen oppdaget iskinoen ved ren tilfeldighet.

Foto: Pressebilde


– Jeg følte at dette var noe helt eksklusivt, og bestemte meg for å vise film i et annet rom enn det som er vanlig for film, forteller Ellingsen.


Fornøyde arrangører

Thons hotelldirektør var storfornøyd med å kunne vise en norgespremiere på iskinoen.

– På den måten fikk vi også anledning til å vise mangfoldet vi har her, det er jo nemlig ikke bare en kino, forteller hotelldirektør i Kautokeino, Bjørn Arvid Hætta.

Også prosjektleder i Ice Adventure, Christina Hætta, var storfornøyd.

- En innertier, og noe som vi vil satse mer på, sa en fornøyd prosjektleder.

Iskino i Kautokeino

Aksel Hætta, Fred Gøran Hætta og Nils Arne Hætta tok seg til til å posere for kamera.

Foto: Johan Mathis Gaup

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK