Hopp til innhold

Snart får det svært truede språket sin første trykte ordbok

Til høsten trykkes verdens første pitesamiske ordbok. – Det betyr veldig mye, sier leder for pitesamisk senter.

Lennart Ranberg

Styreleder for Duoddara Ráfe, Lennart Ranberg, ser frem til å få en egen ordbok på pitesamisk.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Vi jobber nå med å gi ut en pitesamisk-svensk ordbok. Vi er nå halvveis i arbeidet og målet er at boka blir trykt opp til høsten. Forhåpentligvis i løpet av september eller oktober.

Det sier styreleder for Duoddara Ráfe - pitesamisk senter, Lennart Ranberg, om ordboka som de nå jobber med å gi ut.

I mange år har jobben med å revitalisere det pitesamiske språket foregått. Miljøet er lite og sårbart, og man prøver å holde liv i det lille som er igjen av språket.

– Betydningsfullt

En slik ordbok vil styrke det truede språket betydelig, sier pitesamen Lennart Ranberg.

– Det vil bety veldig mye for pitesamene. For da har vi plutselig en ordbok som vi kan slå opp i for å finne ut hva ulike ord betyr. Det er veldig betydningsfullt for pitesamisk språk, som jo er et veldig truet språk.

Ordboka vil også kunne hjelpe pitesamene med å finne tilbake sin egen identitet, mener Ranberg.

– Språk er jo det viktigste med identiteteng.

Pitesamisk område - Kilde: A grammar of Pite Saami, Joshua Wilbur, 2014

Dette kartet viser det pitesamiske området. Kilde: A grammar of Pite Saami, Joshua Wilbur, 2014.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Flere års arbeid

Ordboka er basert på pitesamiske ord som ble innsamlet under et større feltarbeid i perioden 2008 til 2012, og er et samarbeid over riksgrensen mellom Duoddara Ráfe, Arjeplog sameforening og Arjeplog kommune.

Utgivelsen er finansiert av Sametinget, og budsjettet er på 260.000 kroner.

Korte nyheter

  • Sávvá Alimusriekteduopmárin beassat

    Odne, vuossárgga, almmuha Rett24 listu sis geat leat ohcan Alimusriekti duopmár virgái.

    Guokte virggi leat rabas ja 15 olbmo leat ohcan.

    Susann Funderud Skogvang (47) lea okta sis geat leat ohcan. Dál son bargá duopmárin Hålogalándda lágamánnerievttis.

    Les på norsk.

    Susann Funderud Skogvang. Lagdommer Hålogaland lagmannsrett og juryleder Rettssikkerhetsprisen 2022.
    Foto: Marius Fiskum
  • Dál čuvggoda gitta mihcamáraide

    Odne, vuossárgga, lea giđđajorggáldat.

    Giđđajorggáldat beaivvi njukčamánus lea idja ja beaivi lihka guhki. Ja dál čuvggoda gitta mihcamáraide geassemánus.

    Viimmat fas čuvggoda, muhto Davvi-Norggas fertet vuordit veahá vel ovdalgo giđđadálki beassat návddašit. Dan dadjá meteorologa Matilda Hallerstig.

    – Gaskavahku rájes galbma biekkat davit guovlluin ja alladeatta dagaha buolašcehkiid Davvi-Norggas.

    Vaikko galgá buolaštit de son dieđiha maid čáppa dálki ja beaivvádat davit guovlluin.

    Les på norsk.

    Stokmarknes i Vesterålen med sol og snø.
    Foto: Svein Antonsen
  • Ná oaivvildit bissehit dálkkádatrievdademiid

    Vaikko vávjit jo dálkkádatrievdadusaid, de lea ain vejolaš daid bissehit, cealká ON:a dálkkádatpanela.

    Dálkkádatpanelas oaivvildit iešguđet doaibmabijuin sáhttit olahit Paris-šiehtadusa mihtuid. Muhtin dáin leat ruoná energiija, vuovdegilvimin ja borrandábiid bokte.

    ON:a dálkkádatraporttas mii almmuhuvvui odne boahtá ovdán ahte dálkkádatroassu váikkuha sihke olbmuide ja ekovuogádagaide.

    CO₂-luoitin ferte geahpeduvvot gaskkal 30 ja 55 proseanttaiguin jos galgá rievdadusaid bissehit ja olahit Paris-šiehtadusa mihtuid.

    ON:a dálkkádatpanela jođiheaddji (IPCC), Hoesung Lee, dadjá ahte raportta bokte váruhit olbmuid, muhto buktet maiddái doaivaga.

    Les på norsk.

    Leder i IPCC, Hoesung Lee, under fremleggelsen av FNs klimapanels siste synteserapport.
    Foto: Skjermdump / IPCC