Snakket varmt for at samene skal få lov til å delta i Nordisk Råd

Samisk parlamentarisk råd har nok en gang søkt om full representasjon i Nordisk Råd. Saken sto på sakslista i sesjonen som nettopp er avsluttet, men saken ble da utsatt til neste presidentskapsmøte i Nordisk Råd.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen representerte Samisk parlamentarisk råd på Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i Island.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nordisk råd er de nordiske parlamentenes samarbeidsorgan. Samisk parlamentarisk råd, som er et felles samarbeidsorgan for Sametingene i Finland, Sverige og Norge, har nå observatørstatus i Nordisk Råd, og har ikke direkte innvirkning på det som vedtas i Nordisk Råd. De har lenge ønsket å være fullverdig medlem, og på den 67. sesjonen, som ble avsluttet i går, diskuterte Nordisk Råd samisk deltakelse i rådet.

Vil kunne påvirke beslutninger

– Vi har ønsket å være fullverdige medlemmer for å kunne påvirke beslutningene. På denne sesjonen diskuterte de samisk deltakelse i Nordisk Råd, men dessverre er det forslaget utsatt til neste presidentskapsmøte, sier Vibeke Larsen, som representerte Samisk parlamentarisk råd på Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i Island.

Presidentskapet utgjør Nordisk råds politiske ledelse, og har ansvaret for de overordnede politiske spørsmålene, planlegging og budsjetter, samt det utenriks- og sikkerhetspolitiske parlamentariske samarbeidet. Deres neste møte er i Stockholm 30. november.

– Vi fikk ikke en avgjørelse denne gangen, men jeg var i hvertfall oppe på podiet og snakket varmt for at samene skal få lov til å delta i Nordisk Råd. Vi er tross alt det eneste folket som ikke er representert i Nordisk Råd.

Søkt flere ganger

Allerede i 1966 søkte Nordisk Sameråd (Samerådet) om å bli representert i Nordisk Råd. Flere ganger senere har det blitt reist forslag om samisk representasjon i Nordisk Råd, men hver gang har det blitt nedstemt med overveldende flertall.

Vibeke Larsen forteller at enkelte er veldig positiv til at man også skal inkludere samene.

– Blant annet hadde Erik Sivertsen, som også er leder av den arktiske parlamentariske komiteen, et innlegg om at det er nå på tide at også samene blir inkluderte i Nordisk Råd. Men det er fremdeles delt her og det er det som gjør at saken blir utsatt til neste omgang.

Larsen tror at de ulike landene er veldig fast på at samene ikke har en egen stat og at det kan ha innvirkning på vurderingen av fullverdig medlemsskap.

– Det kan hende det handler om territoriet, men jeg kan ikke si det for sikkert, sier Larsen.

Ligger an til utvidet observatørstatus

Nordisk Råd har 87 valgte medlemmer fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt Færøyene, Grønland og Åland. Nordisk råd ble dannet i 1952 og i 1982 fikk Åland, Færøyene og Grønland to representanter hver.

– De har åpnet for Åland, Færøyene og Grønland, og jeg brukte det i min tale og henviste til at det er en fornyelsesprosess som jeg håper de kan videreføre også til å gjelde samene.

Larsen sier at det det ligger an til nå er at man får en utvidet observatørstatus der man får lov til å være med i utvalgsarbeidet.

– Saker blir jo behandlet i utvalg før de kommer til plenum, og da skal Samisk parlamentarisk råd få være med i behandlingen i de ulike komiteene, forteller Larsen, og sier at det virker som om de tar sikte på at den utvidede statusen skal være klar til nyåret.

– Tror du at det kan stoppe med det?

– Det er alltid en fare for det, men samtidig ser vi at verden går framover. FN jobber systematisk for at urfolk skal få representere seg selv i ulike FN-organer, og jeg håper at Nordisk Råd kan se den veien. FN er jo et ledende organ, og når ikke FN har problemer med å tillate urfolk med å representere seg selv, så burde heller ikke Nordisk Råd ha det problemet, sier Larsen.

Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK