NRK Meny
Normal

Snakket varmt for at samene skal få lov til å delta i Nordisk Råd

Samisk parlamentarisk råd har nok en gang søkt om full representasjon i Nordisk Råd. Saken sto på sakslista i sesjonen som nettopp er avsluttet, men saken ble da utsatt til neste presidentskapsmøte i Nordisk Råd.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen representerte Samisk parlamentarisk råd på Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i Island.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nordisk råd er de nordiske parlamentenes samarbeidsorgan. Samisk parlamentarisk råd, som er et felles samarbeidsorgan for Sametingene i Finland, Sverige og Norge, har nå observatørstatus i Nordisk Råd, og har ikke direkte innvirkning på det som vedtas i Nordisk Råd. De har lenge ønsket å være fullverdig medlem, og på den 67. sesjonen, som ble avsluttet i går, diskuterte Nordisk Råd samisk deltakelse i rådet.

Vil kunne påvirke beslutninger

– Vi har ønsket å være fullverdige medlemmer for å kunne påvirke beslutningene. På denne sesjonen diskuterte de samisk deltakelse i Nordisk Råd, men dessverre er det forslaget utsatt til neste presidentskapsmøte, sier Vibeke Larsen, som representerte Samisk parlamentarisk råd på Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i Island.

Presidentskapet utgjør Nordisk råds politiske ledelse, og har ansvaret for de overordnede politiske spørsmålene, planlegging og budsjetter, samt det utenriks- og sikkerhetspolitiske parlamentariske samarbeidet. Deres neste møte er i Stockholm 30. november.

– Vi fikk ikke en avgjørelse denne gangen, men jeg var i hvertfall oppe på podiet og snakket varmt for at samene skal få lov til å delta i Nordisk Råd. Vi er tross alt det eneste folket som ikke er representert i Nordisk Råd.

Søkt flere ganger

Allerede i 1966 søkte Nordisk Sameråd (Samerådet) om å bli representert i Nordisk Råd. Flere ganger senere har det blitt reist forslag om samisk representasjon i Nordisk Råd, men hver gang har det blitt nedstemt med overveldende flertall.

Vibeke Larsen forteller at enkelte er veldig positiv til at man også skal inkludere samene.

– Blant annet hadde Erik Sivertsen, som også er leder av den arktiske parlamentariske komiteen, et innlegg om at det er nå på tide at også samene blir inkluderte i Nordisk Råd. Men det er fremdeles delt her og det er det som gjør at saken blir utsatt til neste omgang.

Larsen tror at de ulike landene er veldig fast på at samene ikke har en egen stat og at det kan ha innvirkning på vurderingen av fullverdig medlemsskap.

– Det kan hende det handler om territoriet, men jeg kan ikke si det for sikkert, sier Larsen.

Ligger an til utvidet observatørstatus

Nordisk Råd har 87 valgte medlemmer fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt Færøyene, Grønland og Åland. Nordisk råd ble dannet i 1952 og i 1982 fikk Åland, Færøyene og Grønland to representanter hver.

– De har åpnet for Åland, Færøyene og Grønland, og jeg brukte det i min tale og henviste til at det er en fornyelsesprosess som jeg håper de kan videreføre også til å gjelde samene.

Larsen sier at det det ligger an til nå er at man får en utvidet observatørstatus der man får lov til å være med i utvalgsarbeidet.

– Saker blir jo behandlet i utvalg før de kommer til plenum, og da skal Samisk parlamentarisk råd få være med i behandlingen i de ulike komiteene, forteller Larsen, og sier at det virker som om de tar sikte på at den utvidede statusen skal være klar til nyåret.

– Tror du at det kan stoppe med det?

– Det er alltid en fare for det, men samtidig ser vi at verden går framover. FN jobber systematisk for at urfolk skal få representere seg selv i ulike FN-organer, og jeg håper at Nordisk Råd kan se den veien. FN er jo et ledende organ, og når ikke FN har problemer med å tillate urfolk med å representere seg selv, så burde heller ikke Nordisk Råd ha det problemet, sier Larsen.