Hopp til innhold

Slutter å reklamere for reinkjøtt

Det er ikke lenger behov for å markedsføre reinkjøtt, og dermed blir det slutt på TV-kampanjene, melder Opplysningskontoret for kjøtt.

Opplysningskontoret for kjøtt har i flere år kjørt reklamekampanjer for reinkjøtt, men denne høsten blir det en stopp på dette.

- Det er lite reinkjøtt og stor etterspørsel som gjør at det ikke er noe kortsiktig behov rent salgsmessig å ha reklamekampanjer på reinkjøtt. Det går mer eller mindre av seg selv, sier markedssjef ved Opplysningskontoret for kjøtt, Even Nordahl.

Populært med reinkjøtt

Reinkjøttets popularitet er i en helt annen situasjon enn det var for noen år siden. Da gikk salget av kjøttet trått og reineierne fikk ikke slaktet så mye av reinen som de ville. I dag er det flere og flere som vil servere reinkjøtt til middag og det har i en lengre periode vært umulig å få fatt i reinkjøtt i butikken. Dette er en av grunnene til at reklamekampanjene for reinkjøtt stopper opp.

- Det er et dilemma å gå ut og fortelle folk at de skal gå ut og kjøpe reinkjøtt som det er vanskelig å få tak i, så det kan virke mot sin hensikt. Det kan virke irriterende på brukerne og av den grunn er det også lurt å ligge litt lavt i terrenget, sier Even Nordahl.

Etterspørselen vil ikke minske

For det om det er lite reinkjøtt på markedet tror ikke Nordahl at dette vil begrense etterspørselen etter kjøttet.

- Rent kortsiktig har det vært gjort så mye de fem siste årene og det er blitt bygd opp en stor etterspørsel etter reinkjøtt, så om man tar det litt roligere i ett år vil ikke det være noen stor krise, sier han.

Men skulle det bli sånn at reinkjøtt ikke selges over en lengre periode, vil det nok påvirke etterspørselen.

- Hvis man blir borte med markedsføringa i flere år kan det være en fare for at andre typer eksklusiv mat kan ta de markedsandelene som reinkjøtt har, sier Even Nordahl ved Opplysningskontoret for kjøtt.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.