Hopp til innhold

Verdens eldste lavvoprodusent er tvangsoppløst

Etter over 30 års drift er det nå slutt for verdens eldste lavvoprodusent Venor AS.

Venor gamme

På grunn av manglende årsregnskap har Indre Finnmark tingrett tvangsoppløst lavvoprodusenten Venor AS.

Foto: EWA-MARI HEDMAN

I 30 år har Venor AS i Kautokeino produsert lavvoer og gammer, og selskapet regnes derfor som den moderne lavvoens oppfinner.

Men på grunn av manglende årsregnskap har Indre Finnmark tingrett i en rettskjennelse 1. juni besluttet å tvangsoppløse selskapet.

Manglende årsregnskap

– Venor skal avvikles på grunn av at regnskapet ikke er i orden, sier bostyrer Jørn Eikanger, som ikke utelukker muligheten om videre produksjon i regi av et nytt selskap.

Det er ikke første gang tingretten beslutter å tvangsoppløse selskapet. Også i 2014 vedtok tingretten at Venor skulle tvangsoppløse på grunn av manglende årsregnskap, men den gang ble selskapet berget i siste liten.

– Det kommer ikke til å skje denne gang, sier Eikanger og begrunner det med at selskapet har mere gjeld enn eiendeler og at man ikke kan tilbakelevere et bo som er tvangsoppløst.

Merkenavnet til salgs

I dag er første skiftesamling, som er et møte under ledelse av skifteretten der alle som har interesser i selskapet kan møte. Eikanger sier at det skjer mye i løpet av dagen, og at det i dag kan bli klart om det blir fortsatt produksjon av lavvoer i Kautokeino.

Advokat Jørn Eikanger

Advokat Jørn Eikanger er bostyrer for Venor AS.

Foto: Espen Øyen / NRK

– Merkenavnet Venor er til salgs, og det er kommet inn bud på dette, slik at det er godt håp om videre produksjon av Venor-lavvoer og gammer i Kautokeino i regi av et nytt selskap med nye eiere, sier Eikanger.

Han sier at det uten tvil er et marked for dette, og at det er kommet inn masse nye bestillinger på lavvoer og gammer etter at tingretten besluttet å tvangsoppløse selskapet 1. juni.

Skiller seg fra konkurs

Tvangsoppløsning er i praksis det samme som at det åpnes konkurs i et selskap, men med det viktige unntak at det ikke nødvendigvis er slik at selskapet ikke kan betale sin skyld.

Likheten går i hovedsak ut på at tingretten oppnevner en bostyrer som får ansvar for at kreditorene får dekt sine krav og så at eventuelt overskudd blir delt ut til aksjonærene. Selve prosessen følger reglene i konkursloven.

Når denne prosessen er ferdig vil selskapet bli lagt ned og slettet fra Foretaksregisteret.

NRK har ikke lyktes å komme i kontakt med daglig leder i Venor AS, Johan Mikkel Bongo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK