Hopp til innhold

Slik reagerte folket på valgresultatene

Lørdag ble det klart at Siumuts leder Kim Kielsen skal lede Grønland de neste fire årene. Som videoen viser så har folket har delte meninger om dette.

Reporter Magne Ove Varsi spurte grønlenderne om hva de syntes om valgresultatet.

Partiene er nå i forhandlinger om å danne en regjering. Disse ledes av valgvinneren Siumuts leder, Kim Kielsen.

Men valgresultatene har skapt ulike reaksjoner hos folk.

Noen jubler, mens andre må svelge nederlaget. Spesielt i hovedstaden Nuuk føler mange at det hadde vært på tide med et regjeringsskifte, etter alle skandalene Siumut og deres tidligere partileder Aleqa Hammond har skapt.

Fremdeles støtte fra folket

Siumut har under hele valgkampen påpekt at de ønsker å fremme interessene til det grønlandske folket – nemlig å satse mer på fiskeri, råstoffer og turisme. Slik skal de klare å redde Grønland fra å gå konkurs, og dermed slipper de å få krisehjelp fra landets tidligere koloniherre, Danmark.

Ut fra valgresultatene, kunne man lese at dette er valgløfter som folket fra små bygd og samfunn tente på. Der kunne Siumut hente flest stemmer. Men når det kom til de større tettstedene, innhentet Inuit Ataqatigiit motpartiet.

Under forhandlinger

Sara Olsvig (Inuit Ataqatigiit) som fikk flest personlige stemmer, må spille annenfiolin i regjeringsforhandlingene fordi det sosialistiske partiet hennes kom til kort med 328 stemmer mot sosialdemokratiske Siumut.

Kim Kielsen (Siumut) forventes å invitere først og fremst de tidligere utbryterne fra Siumut, Partii Naleraq, og det liberale partiet Atassut til samarbeid, og dermed danne en flertallskoalisjon.

De tidligere samarbeidspartene, IA og det sosialliberale partiet Demokratiit, vil sammen ikke oppnå flertall i Landstinget, og er avhengig av å bli invitert inn i varmen av Siumut.

Økonomi og industri må på plass

Forhandlingsbordets største utfordringer vil være hvordan regjeringen skal makte å rette opp i det store underskuddet som nærmer seg 300 millioner kroner – eller ca. 5000 danske kroner per grønlender.

Også hvordan man skal heve utdannings- og kompetansenivået på Grønland som ledd i å få kvalifisert arbeidskraft i en situasjon der hver tiende grønlender går arbeidsledig.

Ikke minst må forhandlerne bryne seg på hvordan vilkårene for fiskeriene og fiskeindustrien skal bli bedre – hjørnesteinen i Grønlands økonomi.

Det må en sterk ledelse til for å gjennomføre innsparingstiltak, som kan være upopulære både blant velgerne og landstingspolitikerne.

Korte nyheter

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset