Slik mater du småfuglene gjennom vinteren

Når man først begynner å mate småfuglene; Må de mates hele vinteren da?

Cizažat

VINTEREN ER EN PRØVELSE: Det er ekstra viktig å mate småfuglene når det har snødd mye eller når det blir kaldt.

Foto: Kristine Nystad

En liten kjøttmeis landet nettopp på en av meisebollene som Ida har hengt ut til småfuglene.

Jeg syns det er stas å mate fuglene og vite at jeg på denne måten hjelper dem gjennom vinteren, sier Ida.

Gjennom hele vinteren setter hun ut mat til fuglene utenfor huset sitt i Kautokeino.

Hun gir mest fett som blir til overs etter slakt. I tillegg så gir hun brødsmuler etter gammelt brød, og så kjøper hun meiseboller i butikken og henger de opp.

Ida Holm Hansen

FETT: Ida Holm Hansen mater fuglene gjennom hele vinteren med fett, brødsmuler og meisboller.

Foto: Marie Elise Nystad

Vinteren er tøff for fuglene

Om vinteren har småfuglene mest behov for mat. Derfor bruker mange å mate fuglene etter det første snøfallet eller den første frostnatta.

Kjetil Aadne Solbakken

Generalsekretær for Norsk Ornitologisk Forening, Kjetil Aadne Solbakken.

Foto: Norsk Ornitologisk Forening

– Det som er viktig å tenke på når man skal mate fuglene, er å legge ut mat regelmessig, og mat som passer til fuglene, sier fugleekspert Kjetil Aadne Solbakken.

Det mest vanlige er å mate fugler med solsikkefrø, meiseboller, havre, nøtteposer og brødsmuler.

– Det er fint å bruke fuglebrett. Da kommer de seg opp fra bakken, og så er de litt tryggere for katt, sier Kjetil.

Givende hobby for mange

Mange ser på matingen som en hobby.

Det er også stor interesse for prosjektet «hagefugletellingen», som Norsk Ornitologisk Forening tilbyr.

Der får de hvert år tilbakemeldinger fra over 10.000 deltakere som registrerer hvilke type småfugler som lander på deres fuglebrett i ny og ne.

De mest vanlige småfuglene som lander på fuglebrettet lengst nord i Norge er kjøttmeis, granmeis, blåmeis, dompap, grønnfink, gråspurv, gråsisik, og nøtteskrike.

Guovssat

SKREMMER BORT DE ANDRE: Nøtteskriken får ha fuglebrettet for seg selv.

Foto: Kristine Nystad

– Mange av småfuglene flyr vidt omkring. Finkefulger kan komme i store flokker, og de vandrer gjennom store områder. Derfor kan man oppleve at det plutselig kommer mange fugler på brettet, men så plutselig er de borte, sier Kjetil.

LES: 100-åringen finner mye glede i fuglene som holder til rundt huset hans i Steinkjer.

Finner mat selv

Ida har hørt at hvis man først begynner å mate fuglene på vinterstid, så må man ikke slutte.

Noen er til og med redde for å reise bort fra hjemmene sine, fordi de frykter at fuglene skal dø hvis de ikke får mat.

Kjetil mener dette trenger ikke folk å bekymre seg over. Fuglene er ikke fullstendig avhengig av maten de får på fuglebrettet.

– De fuglene som er igjen her om vinteren vil kunne finne mat selv, men de får en økt sjanse til å overleve vinteren hvis de blir matet. Da slipper de å streve med å finne mat. sier Kjetil.

Det er ekstra viktig å gi mat når det har snødd og det er kaldt ute.

– Det er da fuglene trenger foringen mest, sier Kjetil.

Korte nyheter

  • Regjeringen åpner for flere på arrangementer

    – Nå åpnes det for 1500 personer innendørs og 3000 utendørs, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen i en pressemelding.

    Endringen trer i kraft fra i morgen klokka 12 og er i tråd med FHI og Helsedirektoratets anbefalinger. De ble publisert tidligere i kveld.

    Endringen gjelder arrangementer med faste tilsviste plasser.

    I starten av februar vil regjeringa komme tilbake med en ny vurdering av smitteverntiltakene.

    – Da håper jeg at vi kan åpne mer, både for arrangementer med og uten faste tilviste plasser, fortsetter statsråden.

  • Maja Kristine Jåma fikk natur- og miljøpris

    Maja Kristine Jåma ble tildelt Trøndersk natur- og miljøpris. – Dette er stort! Det gir meg mer motivasjon i det jeg brenner for, men det er også en slags bekreftelse på at det man prøve å formidle, når frem. sier Jåma. Maja har stått i stormen i flere vindkrafts saker, og da spesielt Fosen-saken, som er hennes reinbeitedistrikt. Hun har samtidig vernet om den samiske kulturen og retten til å drive den. I debatter har hun løftet frem hvordan vindkraftverk ødelegger naturen og dermed reindriftens eksistensgrunnlag, skrives juryin i sin begrunnelse.

    Maja Kristine Jåma
    Foto: Ronny M. Danielsen
  • Koronaleavvan ii váikkut dearvvašvuođabálvalusaide

    Vaikko omikron-njoammun leavvá Norggas, de ii čuoza suohkaniid dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaide. Dat boahtá ovdan Dearvvašvuođadirektoráhta 3-vahkkosaš rapoarttas.

    174 Norgga suohkana eai logage dálá dilis alddiineaset váilut bargiid ja gelbbolašvuođa, man muđui lea váttis fidnet. 159 suohkana ges dadjet alddiineaset hástalussan gávdnat bargiid.

    Koronavirus
    Foto: CDC