Hopp til innhold

Slik kan man endre stemmeseddelen

Det er opp til deg om du vil endre på stemmeseddelen når du avgir stemme.

Asta Balto og Mary Sarre

Asta Balto og Mary Sarre

Foto: Åse Pulk/NRK

NRK Sápmi treffer på velgerne Asta Balto og Mary Sarre, som er på servicetorget i Kautokeino for å forhåndsstemme. De er litt usikre på hvilke endringer de kan gjøre på stemmeseddelen.

– Skal vi kanskje spørre, diskuterer de mens de ser på listene. Men de finner ut av det selv etterhvert:

– Det står jo på stemmeseddelen, både på samisk og norsk. Man kan endre på rekkefølgen, sier Sarre.

– Dette er jo ganske klart, og det er helt greit at man bare kan endre på de åtte øverste på lista, sier Balto.

Stemmeseddelen avgjør hvilket parti du stemmer på. Det er opp til deg om du vil endre på den. Hvis du ikke endrer, stemmer du på kandidatene i den rekkefølgen de står på stemmeseddelen.

Sametingsvalget:

Valgliste til stortingsvalget og til sametingsvalget

Valgliste til stortingsvalget og til sametingsvalget

Foto: Åse Pulk/NRK

Slik kan du endre på stemmeseddelen ved sametingsvalget:

  • Velgeren kan ved valg til Sametinget endre rekkefølgen kandidatene er satt opp i på stemmeseddelen ved å skrive inn ønsket kandidatnummer foran kandidatens navn. Velgerens adgang til å rette gjelder kun de 5 øverste kandidatene på stemmeseddelen, eller det samlede antallet mandater som skal velges i kretsen, hvis dette tallet overstiger fem.
  • Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med i valgoppgjøret.

Stortingsvalget:

For at endringene som blir gjort på stemmeseddelen skal få betydning ved valgoppgjøret, må endringene ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne i fylket som har gitt valglisten sin stemme.

Slik kan du endre på stemmeseddelen ved stortingsvalget:

  • Endre rekkefølgen på kandidatene: Sett et (nytt) nummer i ruten til venstre for navnet til kandidaten(e) slik at du markerer hvordan du vil at rekkefølgen på kandidatene skal være.
  • Stryke kandidater: Sett et merke (kryss, hake eller liknende) i ruten til høyre for navnet til kandidaten(e) du vil stryke.

Stemmeseddelen blir ikke forkastet selv om man gjør feil. Veiledning for hvordan du gjør endringer, står også på stemmesedlene.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK