Hopp til innhold

Slik er den virkelige arbeidshverdagen for reineiere

– Man skulle nok ha trent kroppen slik at den tåler mer juling, sier reineier. Nå forskes det på arbeidsituasjonen i reindrifta.

Virkeligheten for en reindriftseier

Den som tror det å være reineier er å nyte farten fra et skutersete eller en firehjuling, tar nok feil. Den reelle hverdagen for reindriftsutøverne Per Thomas Kuhmunen (til venstre og innfelt) og Per Ole Oskal er noe helt annet.

Foto: Sander Andersen / NRK

Reindriftsutøverne er en yrkesgruppe som har lange, travle arbeidsdager, og som generelt sett er oftere enn andre yrkesgrupper utsatt for yrkesskader og yrkessykdommer. Nå kan en HMS-ordning komme i orden.

Fysioterapeut Kristin Sæther Saltdal

Fysioterapeut Kristin Sæther forteller at kroppen ikke er laget for all belastningen som en reindriftsutøver utsettes for.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Den belastninga det er å sitte på en firehjuling eller skuter mange timer hver dag, og flere dager i strekk er ikke kroppen laget for, forteller fysioterapeut Kristin Sæther.

– Kroppen får mye juling

Per Ole Oskal

Reindriftsutøver Per Ole Oskal må ta mange harde tak i løpet av sin arbeidshverdag.

Foto: Sander Andersen / NRK

Den som tror det å være reineier er å nyte farten fra et skutersete eller en firehjuling, tar nok feil. Den reelle hverdagen er noe helt annet.

– Det er mye motorferdsel som er belastende for kroppen. Kroppen får mye juling, spesielt hender og skuldre. Man får smerter i hele armen opp til skuldra og man har ofte senebetennelse. Man skulle nok ha trent kroppen slik at den tåler mer juling, forteller Per Ole Oskal i Saltfjellet reinbeitedistrikt.

Undersøker også psykisk helse

Nils Henrik Sara

– Vi skal undersøke hvordan arbeidssituasjonen er i reindrifta, opplyser Norske Reindriftssamers Landsforbunds leder Nils Henrik Sara.

Foto: Liv Inger Somby

For Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) er det ikke bare fysiske belastninger når man arbeider med reinflokken. Næringen har også en psykisk del, og derfor har NRL satt i gang et forskningsprosjekt som skal se nærmere på livs- og arbeidsforhold.

– Vi skal undersøke hvordan arbeidssituasjonen er i reindrifta, og når vi får et klart svar på dette og kjenner til hvordan arbeidsdagen er, hvilke problemer og hvilke gode sider som finns, så kan vi etter hvert forme arbeidet slik at situasjonen skal forbedre seg for reindriftsutøveren, forteller leder for NRL Nils Henrik Sara.

Oppfordrer å svare på undersøkelsen

Lederen for NRL oppfordrer nå samtlige reinere til å fylle ut skjemaet og sende det i retur.

– Fyll ut skjemaet og send det inn slik at man får resultatene fra undersøkelsen.

Sette i gang tiltak

Og NRL har også tanker om å få i gang et eller annet arbeid innenfor Helse-Miljø-Sikkerhet (HMS).

– Hvis det fysiske arbeidet viser seg å være veldig belastende og krevende, vil resultatet fra en slik undersøkelse som dette kreve at man prioriterer å sette i gang et HMS-arbeid.

SE VIDEO:

Per Ole Oskal

Reporter: Sander Andersen

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.