Hopp til innhold

Slik er den nye skolehverdagen

Hjelp via webkamera, snømåking og matlaging. Slik løser lærerne den spesielle skolesituasjonen.

Mattehjelp for elevene ved Kautokeino barneskole

MATTEHJELP: Tirsdag var det vanskelige mattelekser som stod på timeplanen. Da er det godt å få litt ekstra hjelp fra læreren som hjelper til via nettbrett og webkamera.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Over 600.000 elever i Norge sitter nå rundt omkring i det langstrakte landet med hjemmeskole.

På grunn av koronaviruset har skolene holdt stengt siden torsdag i forrige uke. Dette gjelder foreløpig i to uker, frem til 26. mars, men dette kan bli forlenget.

Bak skjermer får de fleste elevene tilsendt oppgaver hver morgen. Leksene kan variere fra hjemmearbeid til matematikk. Dette er en ny og spesiell situasjon, både for elever og lærere.

– I løpet av mine 22 år som lærer har jeg aldri opplevd noe lignende, sier Ole Einar Hætta som er lærer ved Kautokeino ungdomsskole.

Ole Einar Hætta under koronasituasjonen

PÅ KONTORET: Selv om Ole Einar Hætta er på kontoret er det helt tomt rundt han. – Man savner selvsagt det sosiale i disse dager, sier han.

Foto: Ole Einar Hætta / Privat

Må tenke på en ny måte

Før pekte lærerne i boken. Nå må de veilede ved hjelp av et webkamera.

Dette er blant løsningene skolen må ty til mens elevene sitter hjemme. Gruppesamtaler blir også flittig brukt, her hjelper elevene hverandre og læreren kan bistå.

Slik skal elevene få godkjente fag og «redde» skoleåret.

– Jeg synes elevene tar det bra, sier Hætta og fortsetter:

– Vi som lærere må tenke på en helt ny måte. Vi kan ikke lenger peke på tavlen. Leksene som blir gitt til elevene må også være såpass enkle at de kan gjøres med minimal hjelp, sier Hætta.

Roser skolen

Takket være nettbrett og datamaskiner kan skolegangen foregå på tilnærmet vanlig måte.

Utdanningsforbundet, som er det største fagforbundet i utdanningssystemet, roser måten den samiske kommunen har taklet utfordringene.

– Dette gjør meg glad, for vi står i en ekstraordinær situasjon. Man må se på muligheter og da er de digitale løsningene mange, sier Arnt Holger Jensen som er leder i Utdanningsforbundet Finnmark.

– Det at de har tatt i bruk webkamera høres ut som en god løsning, fortsetter Jensen.

Arnt Holger Jensen i Utdanningsforbundet Finnmark

GODE FORBILDER: Leder i Utdanningsforbundet Finnmark er fornøyd med måten Kautokeino skole har håndtert hjemmeundervisningen på.

Foto: Utdanningsforbundet Finnmark

Får et innblikk i hjemmehverdagen

Selv om elevene er hjemme, skal de få tilnærmet like oppgaver som om de var på skolen.

Men hverdagen blir ikke helt lik. Sett bort fra det mest åpenbare at de ikke møtes, så blir det litt alternative fag innimellom.

En dag er det matlaging som står på timeplanen. Dagen etter kan snømåking være siste halvdel av dagen etter litt tyngre mattelekser.

– I denne situasjonen får elevene mye et bedre bilde om hva som kreves for å drive et hjem. De får se dagen fra et annet perspektiv, og dette får de nok ikke via skolebenken, sier Hætta.

Tre ganger om dagen samles ungdomsklassen foran skjermen.

Klokken 9, 12 og 14 samles samtlige elever. På morgenen er det utlevering av oppgaver, før lunsj tar de en samling for å høre hvordan det går før man avslutter dagen med en oppsummering.

Vurderer gradvis åpning

Alle skoler og videregående skoler skal holdes stengt frem til 26. mars.

Bent Høie

VURDERER: Frem til torsdag 26. mars er alle landets skoler og barnehager stengt. Nå vurderer helseminister Bent Høie om stengningen skal forlenges, eller om skolene gradvis kan åpnes igjen.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Nylig kom beskjeden fra helseminister Bent Høie (H) om at det kan bli aktuelt å åpne skolene for elever ved videregående skoler først.

– Vi må vurdere konsekvensene av at et helt kull ikke får ha avgangseksamen, og vi må vurdere om dette er såpass voksne elever at det er mulig å ha regimer rundt det som gjør at det er mulig å komme tilbake på skolen, sier Høie.

Korte nyheter

  • Reisefølge på seks tatt av skred - en person omkommet

    En person er omkommet etter et snøskred i Nordreisa kommune, bekrefter Troms politidistrikt.

    Det er et turfølge på seks av utenlandsk opprinnelse som er tatt av snøskred. Ingen av dem er hjemmehørende i kommunen.

    Politiet fikk melding om hendelsen like før klokken 18 fredag kveld, ved Tverrelva på Storslett i Nordreisa.

    - En person er gravd fram fra skredet av en i turfølget, som så meldte nødetatene, sier Morten Pettersen i Troms politidistrikt.

    Nordreisa kommune har satt kriseledelse, og kommunens kriseteam er på stedet, sier ordfører Hilde Nyvoll.

    Dette er den fjerde personen som dør i snøskred i Troms fredag, i tre ulike snøskred.

    På Reinøya er to personer bekreftet død etter at et snøskred tok med seg et bolighus og et fjøs.

    I Lyngen ble et turfølge på fem utenlandske turister tatt av snøskred. En person er her bekreftet omkommet, og en er kritisk skadd.

    I Manndalen har det gått et større skred. Alle personer er gjort rede for, men et fjøs skal være delvis tatt.

    Politiet oppfordrer alle til å vise ekstremt stor varsomhet ved ferdsel i fjellet de nærmeste dagene og inn i påsken.

    storslett
  • – Gledelig at vi har kommet til enighet med Finland

    Norske og finske myndigheter har blitt enige om endring av reingjerdekonvensjonens bestemmelser om plassering av gjerdet mellom Angeli til Gamle Karigasniemi.

    Avtalen innebærer en løsning av en bilateral konflikt som har pågått i flere år.

    Enigheten innebærer at på størsteparten av strekningen blir gjerdet fra Angeli til Gamle Karigasniemi oppført så nær riksgrensen som terrengforholdene tillater.

    På strekningen fra Bàlggatjohka til Gamle Karigasniemi, en avstand på ca. 20 kilometer, knyttes imidlertid gjerdet til det eksisterende nasjonale reingjerdet litt inne på finsk side. På denne strekninger blir det nasjonale gjerdet et konvensjonsgjerde.

    For å unngå å oppføre gjerde over elvene Anárjohka og Karasjohka oppføres det ledegjerder på begge sidene av elvene for å hindre at reinen krysser elvene.

    – Det er gledelig at vi har kommet til enighet med Finland og at en langvarig uenighet om plassering av gjerdet nå endelig har funnet sin løsning. Løsningen vil tjene næringsutøvere og myndigheter i begge land, sier Landbruks- og matminister Sandra Borch i en pressemelding fra departementet.

    Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Finland trådte i kraft 1. januar 2017.

  • NRK Juŋká bovde nuoraidšovvii

    Guhkesbearjadaga bovde NRK Juŋká nuoraidšovvii LávvuLávddis Guovdageainnus.

    Dá lea vuosttaš geardde Juŋkkás lea live-show, ja sii čilgejit ge ahte dát ii šatta áibbas dábálaš šovva.

    – Jáhkán buoremus vuohki čilget dan lea ahte dat šaddá dego okta Juŋká episoda, muhto In Real Life. IRL. In the flesh person, dadjá Ivan Buljo.

    Ánde Gaup maid deattuha ahte ii leat dušše konsearta.

    – Dát ii leat konsearta. Dat lea šovva! Muhto dat lea konsearta maid. Áigut čuojahit min lávlagiid.... Ja šovvet! dadjá Ánde.

    Juŋkkát leat válljen doallat šovva Guovdageainnus go sii leat fitnan doppe moadde háve ovdal, ja doppe lea álo hui somá fitnat sin mielas.

    – Ovdamearkka dihte leat fitnan doppe spillemin LANas. Nu ahte doppe leat oahpes olbmot! Shoutout «Kontorbargái», dadjá Jovnna Hivand.

    Ivan illuda oaidnit ahte bohtet go olbmot geat gehččet Juŋká.

    Jovnna gis lohpida buori šovva.

    – Mun balan vehá, muhto boahtá šaddat hui somá maiddái. Don boađat čaibmat, don boađat čierrut ja soaittát ribahit baikit buvssaide go lea nu somá, lohpida Jovnna.

    Šovva bistá dii 22:00-00:00 ja lea nuvttá.

    Juŋká påskesang
    Foto: NRK