– Takk for turen!
Etter at siste episode av den populære serien ble sendt torsdag forteller melkebilsjåførene om hva som har skjedd siden opptakene og hvordan det har vært å være på TV-skjermen i seks uker.
Fred
Både melkebil-sjef Geir Ole Fredeng, sønnen Geir Thomas og Mikkel David Sara uttrykker lettelse over at siste episode nå har vært på lufta. Nå slipper de nervene hver torsdag.
– Nå kan man få være i fred igjen, sier Mikkel David Sara.
Han har opplevd å bli kontaktet på sosiale medier av fremmede kvinner fra hele landet underveis.
Geir Thomas skryter ikke av tilsvarende pågang, men kan vise til oppmerksomhet fra den eldre generasjon.
– Bestemors venninner har fortalt til henne at jeg er en fin gutt. Det er alt, sier han til latter fra de andre melkebilsjåførene.
Veien videre sto i fokus i siste episode av «Melkeveien». Geir Ole gikk til anskaffelse av en ny virksomhet, mens sønnen Geir Thomas begynte å bygge hus.
Geir Ole ble overrasket over hvor fort familien ble vant til å ha et TV-team med seg.
- Les også:
– Jeg hadde ikke trodd at vi skulle klare å være så åpne foran kameraet. Man blir vant fotografene, sier Geir Ole.
Oppfølger?
– Kunne en oppfølger til den populære serien vært en god idé?
– «Melkeveien 2» er noe man måtte ha tenkt på. Det hadde vært bra at NRK Sápmi hadde lagd noe her i Sápmi. Kanskje, jeg vet ikke.
– Hvordan skulle man skulle man gått videre i så fall?
– Man måtte å gått til bredere og ikke sett på bare melkens vei til meieriet, eller på hverdagen til meg og de andre. Man måtte gått lengre og ikke bare kopiert det som har vært til nå. Men det er muligheter til å gjøre det, sier Geir Ole.
Håper på fortsatt landbruk
Geir Thomas har fremdeles ikke bestemt om han skal ta over farens bedrift. Men husbyggingen går videre.
– Heldigvis er jeg ung!
Utsiktene til aktiviteten til familiebedriften i Karasjok som kjører melken i Finnmark og Nord-Troms og som har vært utgangspunkt for dokumentarserien, Fredeng AS, er uviss, avslutter sjefen Geir Ole.
– Jeg håper at bøndene fortsetter gårdsdriften. Man kan ikke spå om framtiden. Men vi kjører så lenge vi kan kjøre, og gjør samme jobb som vi har gjort i 25 år.