Hopp til innhold

Slik blir verdenskonferansen

FNs generalforsamling enig om hvordan den aller første verdenskonferansen om urfolk skal foregå.

Åpning av UNPFII 2012

Her i FNs generalforsamling vil urfolks rettigheter stå på dagsorden om to år. Her fra åpningen av FNs permanente forum for urfolk i mai i år.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

FNs verdenskonferanse om urfolk vil finne sted i FNs hovedkvarter i New York 22. og 23. september 2014, og generalforsamlingen oppfordrer spesielt medlemsstatene til å delta i konferansen på et såkalt Head of State-nivå med statsledere og regjeringsledere representert.

Sametingspresident Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Generalforsamlingen har også bestemt at enkelte av møtene som vil foregå over de to dagene, skal ha delt formannskap, mellom stat og urfolk.

– Dette er en historisk beslutning fordi dette vil være første gang ikke-statlige representanter gis en slik rolle i generalforsamlingen. Resolusjonen sikrer forøvrig også bred urfolks deltakelse under verdenskonferansen, samt urfolks deltakelse i utarbeidelsen av slutterklæringen fra verdenskonferansen.

Det uttaler president Egil Olli i en pressemelding i dag.

Urfolk med krav til FN

Urfolk verden over forbereder seg nå til verdenskonferansen, som har som målsetting å fremme realiseringen av urfolks rettigheter i henhold til FNs urfolkserklæring. Fra samisk hold har man tatt initiativ og ansvar for en forberedende konferanse for urfolk i Alta neste år .

Det er ingen hemmelighet at urfolk har vært bekymret for om de ville få en plass på FNs verdenskonferanse, som er en arena for stater, og ikke folk. FNs regelverk tillater nemlig ikke andre enn medlemsstatene til å delta.

Urfolksrepresentanter verden over ba derfor om å få en urfolksrepresentant med i det forberedende arbeidet for å sikre at verdens 370 urfolk vil kunne delta. FNs generalforsamling gikk med på kravet, og den samiske menneskerettighets-juristen John Bernhard Henriksen ble oppnevnt av urfolkssamfunnet .

Sammen med Mexicos FN-ambassadør Luis Alfonso de Alba, har Henriksen laget utkastet til resolusjonen som et enstemmig FNs generalforsamling godtok i går.

Sametingspresident Egil Olli sier at denne prosessen viser at urfolk har en selvstendig og viktig rolle i det internasjonale arbeidet med å fremme urfolks rettigheter, og at konstruktivt samarbeid mellom stater og urfolk bidrar til positive resultater.

– Vedtaket i generalforsamlingen bidrar med styrket energi til Sametingets planlegging av den store forberedelseskonferansen som skal avholdes i Alta i juni 2013, med deltakelse fra urfolk fra hele verden, sier Olli.

FNs permanente forum for urfolkssaker

FNs generalforsamling oppfordrer urfolk verden over til å delta på Verdenskonferansen om to år.

Foto: Kenneth Hætta

FN gir urfolk talerett

FNs generalforsamling har bestemt at verdenskonferansen vil bestå av to plenumsmøter; en som åpner og en som avslutter verdenskonferansen.

Det vil være tre interaktive «roundtable-diskusjoner» eller fagdiskusjoner, og en uformell paneldiskusjon. Fagdiskusjonene samt paneldebatten vil bli ledet av en representant fra et av medlemslandene og en urfolksrepresentant. Begge vil bli streamet på nett slik at folk kan følge med på diskusjonene.

Flere prominente og høytstående FN-representanter vil holde innlegg under verdenskonferansen, blant annet presidenten av FNs generalforsamling, FNs generalsekretær, høykommisæren for menneskerettigheter og flere stats- eller regjeringsledere fra FNs medlemsland.

I tillegg vil lederen for FNs permanente forum for urfolk, samt tre urfolksrepresentanter valgt av urfolk se
lv, få anledning til å tale under verdenskonferansen.

Oppfordrer statene til å ta med urfolk

Også lederen av FNs ekspertgruppe for urfolks rettigheter og spesialrapportøren for urfolk vil få en sentral plass i paneldebatten. Der vil også medlemsstater, observatører, FN-representanter, urfolk og representanter fra menneskerettighetsorganisasjoner bli invitert til å delta.

FNs generalforsamling oppfordrer medlemsstatene til å innlemme urfolksrepresentanter i deres egne lands delegasjoner til verdenskonferansen, for å sikre urfolk en stemme.

FNs generalforsamling har også bestemt at verdenskonferansen om urfolk i 2014 skal resultere i et konkret og handlingsorientert sluttdokument som skal bidra til realiseringen av urfolks rettigheter i FNs medlemsstater.

Korte nyheter

  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.

  • Cuiggoda Kanáda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

  • Bevilger penger til blant annet et nytt samisk dataspill

    Sametingsrådet har bevilget penger til disse tre språkutviklingstiltakene:

    * 300.000 kroner til oversettelse av Det gamle testamentet til lulesamisk

    * 300.000 kroner til oversettelse av dataspill til nordsamisk

    * 102.700 kroner til studiereise for studenter ved UiT Norges arktiske universitet.

    Det skriver Sametinget i en pressemelding.

    – De samiske språkene er ikke så synlige i samfunnet på digitale arenaer hvor barn og unge er. Det er viktig for språkenes fremtidige status at programmer, spill og applikasjoner er tilgjengelige på samiske språk. Derfor ønsker sametingsrådet å støtte slike prosjekter, sier medlem i sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen.