Hopp til innhold

Slår gresset med veteranmaskin: – Litt tradisjon og litt hjertebank

Jan Arild Larsens far kjøpte tohjulstraktoren for snart 50 år siden, og det betyr mye for ham at han fortsatt kan bruke den.

Klipper gress med 49 år gammel tohjulstraktor. Reporter: Klemet Anders Sara/NRK

Jan Arild Larsen bor i Oteren i Storfjord kommune i Troms. Han er ute og slår enga da NRKs reporter får øye på han og må svinge innom for å ta en nærmere titt på doningen.

Larsen selv går bak tohjulstraktoren og styrer den. Men selv om han må gjøre det, så vil han ikke engang tenke tanken om å skaffe seg en ny traktor.

– Betyr mye å bruke den

– Den er kjøpt i 1966, så neste år er den et halvt århundre gammel, og den går som en klokke. Det var pappa som kjøpte den i sin tid, så for meg betyr det ganske mye å bruke den. Det er litt tradisjon og litt hjertebank når man bruker den, at den ikke skal gå sund. Jeg bruker den pent og kjører forsiktig.

Trykk på hovedbildet for å se video av traktoren i bruk.

Larsen forteller at tilsammen har han tilsammen ni mål eng som han bruker å slå.

– Jeg synes ikke det er noe særlig pent med det lange gresset som står. Det ser så uflidd ut. Det er min hjemplass, og jeg synes det er greit at det ser litt pent ut.

Må være sterk for å bruke den

Og han har tenkt å bruke tohjulstraktoren ennå lenge.

– Jeg skal bruke den så lenge jeg klarer å bruke den. Jeg er 60 år nå, så jeg håper at jeg har noen år enda som jeg kan klare å trekke den i gang. For det er en dieseltraktor og du skal ha litt under skjorta for å få han igang. I sær hvis det er litt kaldt.

Larsen forteller at det egentlig er en skogbrukstraktor, som er laget i Sveits.

– Det går an å stille hjulene på den. Det ene hjulet kan gå opp og det andre ned, så man kan kjøre i bakker hvor det er veldig bratt. Den er egentlig ganske unik, og så er dem kjent for å være ganske gode traktorer.

Han bruker doningen mest til å slå, men forteller at den er hendig også til vanlig gårdsarbeid, for eksempel hvis man skal kjøre et lass sand.

– Men det er ikke noe transportmaskin. Den går i 18 km/t. Den er heller ikke registrert, så den kan ikke brukes på vei.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.