Hopp til innhold

Slamtømming med politihjelp

Fylkesmannen i Finnmark mener man må be om politihjelp for å kunne gjennomføre tømming av slam i Karasjok.

Karasjok
Foto: Elvi Norvang / NRK

En rapport som Rambøll Norge AS har laget for Karasjok kommune, viser at kommunen ikke kan lastes for skader ved tømming av slam fra private slamavskillere, men fylkesmannen kommer med forslag.

GULDAL: Kloahkkagurren politiijavehkiin

Vil ikke gå med på dette

Hans Nystad, Karasjok kommune

Hans Nystad

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg håper at vi skal klare å løse slamtømmingen i kommunen uten at politiet må være med, mener teknisk leder Hans Nystad i Karasjok kommune, som ikke tror at dette er noe man må ty til.

Hans Nystad tror ikke at politikere i Karasjok vil gå inn for forslaget fra Fylkesmannen i Finnmark.

Mange reaksjoner på tømmingen

Over 170 personer var med på underskriftskampanjen i vinter hvor de krever at kommunen må bedre rutinene for tømming av private kloakkanlegg.

LES OGSÅ: Kloakkopprør mot kommunen - raser mot inkassokrav

Mange mente at måten kloakkanleggene ble tømt på ødelegger utstyr, men rapporten fra Rambøll Norge AS viser at dette ikke er tilfelle.

Fylkesmannen anbefaler politihjelp

Fylkesmannen i Finnmark har gjennomgått saken og sender dette svaret til Karasjok kommune i september.

Kommunen har videre to valg:

1) Enten tillkate abonnentene å bruke en annen etreprenør (frivillig) og samtidig kreve dokumentasjon på tømming og levering av slam til godkjent mottat.

2) Eller kommunen sørger for å gjennomføre tømming selv med eventuell nødvendig hjelp fra politimyndighetene.

Dersom kommunen velger å utføre tømmingen selv, vil vi anbefale at dere ber om et snarlig møte med politimyndigheten for å diskutere sak og eventuell fremgangsmåte.

Dette er bare et utdrag fra brevet til Fylkesmannen i Finnmark.

Hører på klagene

Karasjok kommune har valgt å lytte til klagene og tilbyr to måter å tømme slammet på.

– Vi tømmer anleggene helt, for de som ønsker det, og for andre som har ønsket at vannet blir igjen, skal få tømt slamanlegget på den måten, forklarer teknisk leder Hans Nystad i Karasjok kommune.

Lovlig sent

En av innbyggerne i Karasjok som har klaget på tømmingen, er Tore-Jan Gjerpe.

– I snart 15 år har vi klaget på tømmingen i Karasjok og ikke blitt tatt på alvor, derfor kommer kommunen sent på banen med sine løsninger, mener Gjerpe.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK