NRK Meny
Normal

Slakter sin tidligere reindriftssjef

Forholdet mellom statens ledende reindriftstopper var iskaldt. Tidligere landbruksminister mener dette bidro til å forsinke reintallsreduksjonen i Vest-Finnmark.

Ellen Inga O. Hætta og Leif Forsell

Ellen Inga O. Hætta var reindriftssjef fra 2001 til 2011. I perioden 2004-2005 var hun statssekretær for daværende kommunalminister Erna Solberg. Her sitter hun sammen med ekspedisjonssjef Leif Forsell i Landbruksdepartementet.

Foto: Liv Inger Somby

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).

Lars Peder Brekk fra landbruksminister fra 2008 til 2012. Han er i dag direktør ved Brønnøysundregistrene.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

For første gang forteller Lars Peder Brekk om det som skjedde i kulissene da den rødgrønne regjeringen trappet opp arbeidet med reintallsproblematikken i Vest-Finnmark.

Brekk var landbruksminister fra 2008 til 2012, og representerte Senterpartiet.

– Overrasker meg meget

Han slakter tidligere reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta for manglende oppfølging av politiske føringer.

– Det var ikke mulig å få i gang prosessene mens hun var reindriftssjef. Når hun gikk av og det var ansatt ny reindriftssjef, og vi fikk ny leder for Reindriftsstyret så ble det fart på arbeidet, sier Brekk til NRK.

Hætta var reindriftssjef fra 2001 til 2011. I omlag et år var hun imidlertid statssekretær for daværende kommunalminister Erna Solberg. Hun svarer slik på uttalelsene til Lars Peder Brekk.

– Utsagnet overrasker meg meget. Det overrasker meg at det er daværende leder av Reindriftsstyret, Ottar Befring og undertegnede som defineres som årsak til at reintallet ikke er redusert, skriver Hætta i en e-post til NRK.

Reintallet økte i mange distrikter

Befring var leder av Reindriftsstyret omtrent for hele perioden Hætta var sjef i forvaltningen. Reindriftsstyret er et offentlig forvaltningsorgan, og skal bidra til at myndighetene når de overordnede målene for reindriftspolitikken som er fastsatt av Stortinget.

NRK har gjennom flere reportasjer dokumentert at flere reinbeitedistrikter i Vest-Finnmark økte reintallet i femårsperioden 2009-2013.

Både reineiere, myndigheter og forskere har forklart dette med at utøverne ville posisjonere seg til det ble bestemt at alle måtte redusere med en like stor prosentandel. Forholdsmessig reduksjon kalles dette.

Tidligere leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Nils Henrik Sara mener kappløpet om å øke reintallet har bidratt til å skape intern uro mellom reineiere .

– Noen av disse har doblet, andre har tredoblet flokken sin. Taperne er de som slaktet jevnt, og de som ikke hadde muligheten til å bygge opp flokken. Noen vil rett og slett ikke ha et økonomisk grunnlag til å fortsette, sa Sara til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet

Nils Henrik Sara

Nils Henrik Sara var leder i NRL i åtte år. Han mener mange reineiere ikke vil ha økonomisk grunnlag til å fortsette etter forholdsmessig reduksjon av flokken.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Manglede vilje

Lars Peder Brekk hevder situasjonen man i dag befinner seg, skyldes utfordringene med å få deler av næringen i Vest-Finnmark til å starte på prosessene som lå i reindriftsloven.

I tillegg retter han altså skytset mot tidligere reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta.

– Jeg tror ikke hun hadde noe ønske om å bidra til å få fortgang i reintallsreduksjonene som alle var enige om var nødvendig, sier han til NRK.

Hætta avviser denne påstanden.

– Jeg har ønsket og ønsker at man i Norge har et reintall som er i balanse med ressursgrunnlaget. Ved forvaltning av en urfolksnæring er Norge forpliktet av internasjonale konvensjoner. Jeg valgte en tilnærming der jeg ønsket å ha en god dialog med reindriften, og bruke den gode dialogen som grunnlag for reduksjon, skriver til i en e-post til NRK.

Sjefer i departementet: – Dette er svært uheldig

Ellen Inga O. Hætta mener linjen hun valgte gjennom konsultasjoner og dialog kunne ha bidratt til en gradvis reduksjon av reintallet.

– Vi kom fram til gode løsninger, men Reindriftsstyrets vedtak ble altså overprøvd av Landbruks- og matdepartementet, skriver hun.

I 2010 godkjente nemlig Reindriftsstyret det øvre reintallet for sju av distriktene i Vest-Finnmark. Departementet overprøvet imidlertid vedtakene, og dette førte til at det øvre reintallet i disse distriktene ble satt langt lavere enn det de selv hadde foreslått.

Dette resulterte i en omfattende korrespondanse mellom departementet og reindriftssjefen. I et brev Hætta sendte til departementet 11. februar 2011 heter det:

«Begrepet politisk reintall ble også anvendt i den sammenheng av LMD. Det er grunn til å påpeke at det verken kan eller skal være et forvaltningsorgans oppgave å anbefale et øvre reintall basert på antatte politiske strømninger.»

Avdelingsdirektør Marit Myklevold

Marit Myklevold er avdelingsdirektør i LMD. Sammen med ekspedisjonssjef Leif Forsell skrev hun et skarpt brev til Reindriftsforvaltningen 28. februar 2011.

Foto: Liv Inger Somby

Svarbrevet fra ekspedisjonssjef Leif Forsell og avdelingsdirekør Marit Myklevold i LMD kan karakteres som en refs:

«Departementet må derfor stille seg undrende til at forvaltningen, et statlig forvaltningsorgan som får sine oppgaver definert gjennom Stortingets årlige budsjettvedtak, omtaler departementets henvisning til den politiske oppmerksomheten omkring reintall som "antatte politiske strømninger". Dette kan gi inntrykk av at Reindriftsforvaltningen enten ikke er seg klart bevisst sin rolle som statlig forvaltningsmyndighet, eller ikke vil forholde seg til politisk vedtatte føringer. Dette er svært uheldig.»

– Problematisk

Lars Peder Brekk sier til NRK i dag at han stiller seg bak vurderingene og formuleringene til toppbyråkratene i departementet.

– På det tidspunktet var det problematisk fordi vi fra departementets side følte at det var en manglende vilje til å følge opp de politiske signalene og Stortingets forutsetninger, sier han.

NRK offentliggjorde tirsdag dokumenter hvor det framkommer at Reindriftsforvaltningen varslet departementet om at det var i ferd med å begå «kardinalfeil» i forbindelse med prosessene rundt reintallsreduksjonen.

– Jeg føler at departementet ikke tok oss på alvor, mener Ellen Inga O. Hætta.

Forvaltningen varslet blant annet om at flere reineiere lot flokkene vokse for å være størst mulig til staten iverksatte forholdsmessige reduksjoner.

Lars Peder Brekk er ikke enig med Hætta om at forvaltningen ikke ble tatt på alvor.

– Jeg er helt uenig. Det ble tatt dødsalvorlig at man ikke greide å følge opp de politiske signalene fra Stortinget og departementet. Derfor ble det også et komplisert forhold mellom departementet og Reindriftsforvaltningen. Forholdet ble mye bedre etter at Ellen Inga O. Hætta gikk av, sier han.

Protesterte

Samtidig førte dette til at flere av reinbeitedistriktene istedenfor å redusere reintallet heller bygde opp flokkene.

Berit Marie Eira

Berit Marie Eira er medlem av Reindriftsstyret i dag. Hun tilhører et av distriktene som har fått varsel om bøter.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Berit Marie Eira sitter selv i Reindriftsstyret, og er reineier i distrikt 35. Hun fortalte nylig til NRK at mange protesterte mot departementets overprøving .

– Både vårt distrikt og andre distrikter fulgte loven, men Landbruksdepartementet grep inn og satte våre tall til side for deretter å bestemme hvor mange rein vi skulle ha. Det er dette vi ikke kan akseptere, og denne overkjøringen er uakseptabel, sa Eira.

Tidligere reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta mener dette ikke hadde skjedd dersom de interne prosessene fikk gå seg til.

– Jeg tror den dag i dag at reintallet ville vært lavere om reindriften selv hadde fått satt i gang interne prosesser.

– Vi måtte sette fart

Hun er også forundret over hvordan den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen endret løpet underveis.

– At regjeringen valgte å fremme en lov der reindriften skulle få større selvråderett ved at næringen også kunne komme med reintallsforslag, for deretter å forlate dette prinsippet, forundrer meg, skriver Hætta til NRK.

Tidligere landbruksminister Lars Peder Brekk sier at både regjeringen og Stortinget ga næringen god tid til å tilpasse reintallet.

– Men etter hvert måtte vi sette fart i arbeidet, og påla Reindriftsstyret til fastsette reintallet og bruksregler der man ikke var i stand til å gjøre det selv. Spesielt i Vest-Finnmark var man ikke villig til å gå løs på denne utfordringen. Det var en stor utfordring for Reindriftsstyret og for departementet. Dette er en av årsakene til at man kom veldig skjevt ut etter hvert, sier Brekk til NRK.

Han minner om at reindriftsloven som kom i 2007, åpnet for økt selvstyre.

– Men den tok ikke næringen ansvar for, sier Brekk.