Skuffet over Sametingets fravær

Sametinget får sterk kritikk fra fiskerihold fordi de unnlot å møte til den blandete norsk-russiske fiskerikommisjons forhandlinger denne uka.

Barentshavet

Illustrasjonsbilde av fiskebåter på Barentshavet.

Foto: Kystvakten

Bjarne Mørk Eidem

Tidligere fiskeriminister Bjarne Mørk Eidem (Ap).

Foto: Bjørn Sigurdssøn / NTB / Scanpix

– Det å være med er alltid viktig. Det er jo nettopp derfor Sametinget har fått plass i denne kommisjonen. Det hadde jeg også regnet med at de skulle utnytte så godt som mulig. Det er viktig at alle stemmer kommer med, sier tidligere fiskeriminister Bjarne Mørk Eidem (Ap).

Mørk Eidem satt også i Kystutvalget og han mener at Sametinget med sin faste plass i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon har fått en unik mulighet til å påvirke forvaltningen av fiskeressursene.

– På kommisjonens møte avgjøres det hvor mye det kan tas ut av forskjellige de forskjellige artene. Her legges det stor vekt på det forskningen forteller oss. Med den situasjonen vi har i Barentshavet er det umåtelig viktig at disse to statene blir enige om hvordan man skal forvalte og hvor mye man skal ta ut av de ulike ressursene, forklarer Mørk Eidem.

Den tidligere fiskeriministeren understreker at det som bestemmes på dette møtet også har stor innvirkning på kyst- og fjordstrøkene i Finnmark og lenger sør.

(Artikkelen fortsetter under lydfilen)

Bilateralt forvaltningsorgan

Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble opprettet 11. april 1975 som et bilateralt forvaltningsorgan mellom Norge og Russland (Sovjetunionen).

På et årlig møte i kommisjonen fastsettes totalkvoter for fangst på felles fiskebestander i Barentshavet, og kvotene fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Partene avtaler også gjensidig fiskeadgang i hverandres økonomiske soner og det byttes kvoter både innenfor fellesbestander og nasjonale bestander.

Totalkvotene som Norge og Russland fastsetter i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon er basert på anbefalinger om beskatningsnivå utarbeidet av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), hvor både norske og russiske forskere er representert.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fiskebåter i Bugøynes i Finnmark

Illustrasjonsbilde av fiskebåter ved fiskerihavna i Bugøynes i Finnmark.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Gjennom de årlige kvoteavtalene fastsettes også viktige reguleringstiltak som skal sikre en bærekraftig og forsvarlig ressursforvaltning, for eksempel kriterier for stenging av områder på grunn av for stor innblanding av ungfisk og bruk av sorteringsrist i trålfisket.

Den klart viktigste felles bestanden er torsken; deretter følger hyse, lodde og i senere år kongekrabbe.

– Vi valgte å ikke prioritere dette møtet

Også Sametinget har fast plass i denne konvensjonen, men valgte å si nei til å møte. Sametingets fiskerirådgiver, Inge Arne Eriksen, beklager avgjørelsen fra sametingsledelsens side.

– Vi har jo fått invitasjon som vi har takket nei til. Beslutningen som er tatt av ledelsen på Sametinget. Det er klart at jeg må beklage det at man ikke er med på det nesten høyeste nivået som er i forvaltningen av Barentshavet. Her forvaltes det viktige ressurser, sier Eriksen.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresident Egil Olli (Ap) beklager på sin side ikke det at Sametinget valgte å ikke møte opp til kommisjonens forhandlinger.

– Akkurat dette møte så vi ingen muligheter til å prioritere denne gangen, forklarer Olli.

Du beklager ikke?

– Nei, fordi vi prioriterer og vi mener at vi har så god dialog med norske myndigheter at denne gangen har vi ikke prioritert akkurat det møtet denne gangen, svarer Olli.

– Sløvskap fra Sametingets side

Fjordfisker Reidar Larsen fra Tana er ikke nådig i sin kritikk av Sametinget. Han synes det er høyst klandreverdig at Sametinget har unnlatt å møte til de norsk-russiske fiskeriforhandlingene.

Reidar Larsen, Vestertana

Fjordfisker Reidar Larsen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Hvis vi har fått en plass der og deretter lar være å møte, så synes jeg det er sløvskap fra Sametingets side, sier en skuffet Reidar Larsen.

Hvorfor er det så viktig at Sametinget er representert der?

– Det er jo fiskerikommisjonen mellom to land og de har jo med forvaltningen av Barentshavet å gjøre. Alle sjøsamiske fiskere blir berørt av Barentshavets forvaltning. Det gjelder loddebestanden. Det gjelder selbestanden og mye annet, forklarer Larsen.

Fjordfiskeren sier det er mulig at det holder å ha god kontakt med sentrale norske fiskerimyndigheter, men all den tid Sametinget har fått fast plass i forhandlingene så burde de utnytte seg av det.

– Sametinget kan etterhvert miste denne plassen. Da kan nemlig partene i forhandlingene si at «dere benytter dere ikke av plassen dere har fått og derfor trenger dere ikke denne plassen», påpeker Reidar Larsen.

Kongekrabbe

Forvaltningen av kongekrabben er en av sakene som behandles under forhandlingene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK